10. klasseeleven ved Møre barne- og ungdomsskule, Sander Andersen, gjekk til topps i nasjonal historiekonkurranse.

Konkurransen vart arrangert av «Den norske historiske forening» (HIFO), og gjekk ut på at ein skulle sende inn ein tekst der temaet skulle vere «Min familie i historien».

Det var under ei skuleoppgåve som omhandla same tema, at elevane fekk tilbod om å sende inn arbeidet sitt til konkurransen. Sander Andersen slo til, og enda altså opp med å gå heilt til topps.

- Eg såg at der var fine premiar, i tillegg til ein deltakarpremie til ein tilfeldig deltakar, så eg tenkte berre «kvifor ikkje», sa ein fornøgd 10. klassing etter at sigeren var sikra.

Tittelen på Andersen si oppgåve var «Andre verdenskrig – hvordan påvirket dette hverdagslivet til barn og unge i Volda?», og han intervjua ei dame ved namn Solveig under sitt arbeid med teksten.

- Veldig overraskande

- Når eg fyrst melder meg på konkurransar, er eg vanlegvis ikkje førebudd på å vinne, ettersom det er så mange talentfulle menneske rundt omkring. Eg ser heller ikkje på skriving som mitt hovudtalent. Derfor var det veldig overraskande å få vite at stilen min hadde gått til topps blant alle dei påmelde, sa Andersen.

Juryen si tilbakemelding

«Tema for Sander Andersens besvarelse er andre verdenskrig. Han lurer på hvordan krigen påvirket hverdagen til barn og unge. Gjennom intervju med Solveig får Andersen fram et utfyllende bilde av hvordan det var i Volda under krigen. «Selv om det var krig, var det på en måte fred» sies det i besvarelsen. Det betydde ikke at krigen ikke var merkbar, og prisvinneren finner raskt ut at krigen hadde andre virkninger på f.eks skolegangen og matvaresituasjonen. Han lar seg fascinere av det han finner og reflekterer over hvordan dagens ungdom ville forholdt seg til alle manglene befolkningen opplevde under krigen. Fra et generelt bilde av verden og Norge, zoomer han inn på hvordan barn og unge i Volda ble påvirket av krigen. Denne nærmest filmatiske framstilling er elegant og sofistikert, og med et avsluttende sitat får besvarelsen en fullendt form. Besvarelsen oser av soliditet. Den er velskrevet med et spisset problem. Kildebruken er god og sitater kommenteres og settes i sammenheng med sekundærlitteratur på en sømløs måte. Fortellerstemmen er tydelig samtidig som det reflekteres godt bl.a. gjennom de linjene som trekkes til vår egen tid.»

Med ei slik tilbakemelding kunne Sander Andersen avslutte si tid ved ungdomsskulen på ein fin måte. No ventar nye utfordringar, og hovudpersonen sjølv meiner dette gir stor motivasjon til å fortsette med skriving:

- Eg kjem nok ikkje til å fortsetje med historieskriving med det fyrste, men skriving generelt skal eg fortsetje med, avsluttar Andersen.