I valkampen og tida rett etter kommunevalet var det busk-argumentasjon om at politikarar i regionen vår let seg freiste av prestisje og feite styrehonorar og endå til skal ha nytta posisjonen sin til å fremje eigne næringsinteresser. Slikt er uverdig og politikarane våre har all interesse av å opptre slik at denne type spekulasjonar ikkje kan oppstå.

Kommunane har etter kvart organisert meir og meir av verksemda i selskap. Til dømes er interkommunale selskap som SSR, Kommunerevisjonen og Landbrukskontoret samarbeid der målet er gode fagmiljø og effektivitet. Medan kommunale aksjeselskap for til dømes idrottsanlegg, parkeringsselskap, badeland og fjernvarme blir etablert for å få gjennomført viktige samfunnstiltak samstundes som ein avgrensar den forretningsmessige risikoen og gjer det mogeleg å få profesjonell fagkompetanse inn i styret og private aktørar inn på eigarsida.

Av praktiske grunnar har mange kommunar valt sentrale politikarar til styret for slike selskap. Dette har vore gjort for å sikre at kommunen sine interesser vert representert og for å ha ein rask og enkel informasjonsgang mellom kommunen og selskapa, gjerne utan at det er synleg i saklister eller protokollar.

Å vere medlem av eit styre medfører eit stort personleg ansvar. Erstatning, bøter eller fengsel kan verte konsekvensen om ein gjer feil. Eit selskapsstyre har ansvar overfor mange partar, til dømes: tilsette, fagforeiningar, skattekontor, tilsyn, direktorat, lokale styresmakter, bankar, kundar, leverandørar og eigarar. Partane må handsamast rett og rettferdig.

Styreansvar er så omfattande at eit styremedlem først og fremst må ta vare på interessene og pliktene som styrevervet medfører. Kjem ein person i ein situasjon der det står mellom å ivareta oppgåvene vedkomande har som folkevald eller som medlem av eit selskapsstyre, må vi gå ut frå at styreansvaret vil vege tyngst. Folkestyret er ikkje tent med at sentrale politikarar vert utsett for slike rollekonfliktar.

Reglane for kommunal representasjon i selskap er blitt innskjerpa. Sit ein folkevald i eit selskapsstyre, må vedkomande no tre ifrå når saker som gjeld selskapet vert handsama. Reglane er gjort strengare for å få klare forhold med omsyn til oppgåver, ansvar og mynde. Det internasjonale arbeidet for å hindre korrupsjon og vanstyre er og ein del av bakteppet for dette. Føremålet er at vi alle skal kunne vere tryggje på at saker vert avgjort ut frå saklege og objektive grunnar, og at vedtak og grunngjevingar er dokumentert og protokollert – ingen bukkar skal passe havresekkar.

Kommunar som held seg til reglane må finne nye metodar for å ivareta interessene sine i selskap der dei deltek. Først og fremst må kommunane avklare føremålet med engasjementet sitt – kva ein vil oppnå og korleis ein skal måle eller stadfeste at måla vert nådd. Ein må velje styrerepresentantar som skjønar og vil arbeide for kommunen sine mål, vedtekter og strategiplanar må gje retningsliner som samsvarar med måla, og ein må etablere rutinar for utveksling av informasjon og synspunkt.

Styringsvegen må gå frå kommunestyret til representantskap og generalforsamling. Til slike overordna selskapsorgan kan ein med god grunn velje sentrale politikarar, men ein må huske å utstyre dei med mandat. Gje dei eit oppdrag gitt av kommunestyret.

Styrerepresentantar bør veljast slik at styra vert breitt og godt fagleg samansett. For all del, erfaring og deltaking i politikken er i mange høve ein viktig kvalifikasjon og politikarar kan sjølvsagt vere styrerepresentantar. Ein må likevel unngå å velje politikarar som kan kome i uheldige rollekonfliktar. Ei god løysing kan då vere å velje vanlege kommunestyremedlemmer som gjerne og kan ha anna fagleg bakgrunn som styret kan ha nytte av.

Korleis har så kommunane rundt oss innretta seg? Ulstein kommune har gode retningsliner for korleis den skal delta i selskap. Sjølv om intensjonen er god, ser det ut til å vere litt variasjon i kor grundig retningslinene vert fylgt. Ein kunne hatt betre avklaring av føremålet og vere betre til å gje gode mandat til representantar i generalforsamlingar og representantskap. Og så dukkar det av og til opp politikarar i styreverv som dei ikkje burde hatt.

Når det gjeld dei andre kommunane i regionen vår er eg usikker på om dei har tilsvarande retningsliner som Ulstein. I alle fall har dei ein tendens til å opptre annleis. Vi ser at sentrale politikarar vert vald til styreverv, endå til at ordførar vert vald til styreleiar i aksjeselskap med eksterne aksjonærar. Dette har nok vore medverkande til uheldige episodar med uklåre ansvarsforhold og stygge skuldingar.

Slikt held sikkert liv i sladderen og gjev avisene noko å skrive om, men det svekkar tilliten til folkestyret, politikarane og forvaltninga av fellesverdiane. Etter kommunevalet vert det no peika ut kven som skal skal representere kommunane i styrer og forsamlingar. Framover har vi soleis høve til å sjå om våre folkevalde klarer å gjere dette slik at vi unngår uverdige episodar.

Håkon Waage