Ved foten av Kilimanajaro i Tanzania ligger Bethel School. Skolen har 500 elever (1.-6. klasse), 150 barnehagebarn og 20 lærere. En tredjedel av elevene kommer fra svært fattige kår. Rektor Neema Mamkwe og hennes lærerteam har lange arbeidsdager. Med svært få ressurser står de på for å sikre at alle elevene, også de aller fattigste, skal få en likeverdig skolegang. Utdanning er veien ut av fattigdommen.

Møte med elevene og lærerne på Bethel school har gjort inntrykk. Idet skoleelevene ser at jeg er på vei inn i klasserommet spretter alle opp. Rette i ryggen og i like skoleuniformer messer de fram sin hilsen til meg: «Welcome visitor. How are you visitor?». Her blir det lagt stor vekt på høflighet. Jeg forteller at jeg er fra Norge og at jeg er interessert i få vite hvordan en skoledag i Tanzania kan arte seg. Som medforsker i et klasseromsforskingsprosjekt ved Høgskulen i Volda, har jeg sittet bakerst i mange norske klasserom og observert det som skjer. Men det jeg får se her, skiller seg på mange vis fra det jeg har observert i norske klasserom.

Ingen norsk lærernorm

Fra stolen min bakerst i klasserommet teller jeg 89 barn! Elevene sitter tett i tett på trebenkene. Her finnes ingen norsk lærernorm som begrenser tallet på elevene. De 89 5-åringer forbereder seg til skolen. De har allerede lært både de store og små bokstavene. Læreren deres undrer seg når jeg forteller at i Norge lærer barna først alfabetet når de begynner på skolen, og at det gjerne arbeides med kun én bokstav i uka. Jeg, på min side, undrer meg over hvordan hun klarer å få 89 femåringer til å sitte så rolige og konsentrerte! Og hvordan klarer hun å få barna til å plassere skoene pent på rekke og rad utenfor klasserommet?

Leseopplæring3 for 5-åringene

På Bethel School er de opptatt av at barna både må kunne lese og skrive for å være klare til skolestart. Det er hardt arbeid og lite tid til den leken som vi her i Norge legger så stor vekt på. Læreren peker med en stor stokk på skrifta på tavla og leser høyt: «My teeth are big». Så er det elevene sin tur. I kor gjentar de: «My teeth are big. My teeth are big. My teeth are big”. Nøyaktig tre ganger. Eleven er så samkjørte at det er tydelig at resitering er en svært vanlig arbeidsmåte. Leseøkta avsluttes med at elevene får i oppgave å skrive alle setningene på tavla inn i kladdeboka si. Kritt og tavle er det viktigste redskapet for lærerne her, og det blir mye tavleundervisning. Her finnes ingen interaktive tavler, bildemateriell, plansjer og lite av konkreter lærerne kan hjelpe seg med.

Mangel på skolebøker

Elevene er stolte over å ha sin egen kladdebok å skrive i. Lærebøker må de dele på – tre elever pr. bok. Det er vanskelig og dyrt å få tak i nok lærebøker. Noe bibliotek fylt med bøker finnes heller ikke. Elevene har lite å lese i. I norsk skole legges det stor vekt på at elevene må få mye lesetrening for at de skal bli gode lesere. Lærerne arrangerer leseaksjoner, lesestunder, samarbeider med biblioteket og gjør alt som kan øke leselyst, leseglede og dermed leseferdighetene. Gode leseferdigheter er avgjørende for at elevene skal kunne klare å lese for å lære. Fra Norge har jeg tatt med noen engelskspråklige bildebøker med enkel tekst til de yngste. Bøkene blir tatt godt imot. Læreren tar og samler de yngste barna for en lesestund ute i skolegården i skyggen av trærne der. Barna studerer bildene og blir oppslukt av fortellingen om hvordan elefanten fikk snabelen sin. Bildene i boka er god støtte og gjør det er langt lettere å få tak på innholdet.

Når undervisningsspråket er et annet enn morsmålet

Tanzania er et flerspråklig land og har så mange som 120 ulike språk. Å gi elevene undervisning på alle de ulike morsmålene, er derfor praktisk umulig. Da Nyerere ble president la han stor vekt på at alle skulle lære seg swahili. Politikken hans har ført til swahili er undervisningsspråket i den offentlige grunnskolen. I dag mestrer flertallet av innbyggerne swahili og bruker det for å kommunisere med hverandre på tvers av språk. Det holder ikke bare å kunne swahili for å ha utbytte av skolegangen, elevene må også bli gode i engelsk. Som i så mange andre afrikanske land har det tidligere kolonispråket, i dette tilfelle engelsk, fortsatt en sterk posisjon i utdanningssystemet. I Tanzania er engelsk undervisningsspråket i ungdomsskolen, videregående og høyere utdanning. I løpet av grunnskolen må elevene derfor lære seg engelsk. Å begynne på ungdomsskolen uten å mestre engelsk, får store konsekvenser. Det er vanskelig å lære noe når en ikke forstår hva læreren sier. Ekstra komplisert blir det om også læreren har svake engelskkunnskaper. Det finnes røster i Tanzania som vil bytte undervisningsspråk til swahili i alle skoleslag for å sikre flere elever og studenter et bedre læringsutbytte. Lite tyder imidlertid på at dette vil skje med det første.

Lese- og skriveopplæring på et nytt språk

Privatsskoler kan, i motsetning til offentlige grunnskoler, velge mellom swahili og engelsk som undervisningsspråk. Bethel school har valgt engelsk for å sikre at barna blir gode i engelsk. Gode engelskkunnskaper er veien til god utdanning. Det byr selvsagt på utfordringer å lære å lese og skrive på et språk barna ikke mestrer muntlig. Førsteklassinger i Norge kommer til skolen og lærer å lese på morsmålet sitt. Lesing handler om skape bro mellom det talte og skrevne språket. De lærer å dra sammen kjente lyder til ord som gir mening. De forstår hva de leser. På Bethel school lærer elevene å lese og skrive på et språk de ennå ikke kan. Utfordringen kan da være å forstå hva man leser. Dette er en problemstilling vi kjenner igjen både fra minoritetsspråklige elever i norske klasserom og fra vår egen historie da samene fikk all undervisning på norsk i stedet for samisk.

Ikke alle elever gleder seg til skoleferier

Siste skoledag før juleferien er en litt annerledes skoledag. Ute i skolegården er det god stemning, Elever og lærere synger og danser. Lærerne har lagt opp til en kosestund. Ekstra stas er det at de har kjøpt inn litt godteri- ett drops til hvert barn. Stor jubel blant elevene! Noen av dem trygler om å få lov å komme på skolen neste dag også. De vil ikke ha juleferie. Rektor forteller at i hver skoleferie møter elever opp foran skoleporten og håper den skal være åpen. Jeg får klump i halsen når jeg skjønner hvorfor. For barna er skolen en trygg plass å være. Og et sted de får et varmt måltid mat. For de fattigste barna kan juleferie bety harde kår. Ikke alle familier har råd til å mette en ekstra munn.

Det er mulig å utgjøre en forskjell

Rektor Neema og ektemannen Godbless Mamkwe tok i 2009 og åpnet opp hjemmet sitt for tre foreldreløse elever. For hvert år har de tatt imot flere og flere barn, og det ble trangere og trangere i huset til ekteparet. Etter hvert fikk de, ved hjelp av støtte fra Norge, bygget et eget hus, ved siden av sitt eget. I dag bor det 200 barn der! Flere av lærerne bor der også. I Tanzania er det ganske unikt at privatpersoner tar på seg ei slik samfunnsutfordring og åpner hjemmet sitt for de elevene som kommer fra fattige kår og gir dem både gratis utdanning og husrom.

Møtet med elever og lærere på Bethel School har gjort inntrykk og satt spor. Det gir perspektiv på egne liv å møte barn som har helt andre oppvekst- og levevilkår enn våre barn her i Norge. Ressursene i verden er sannelig urettferdig fordelt! Men det er også godt å se at det faktisk er mulig å utgjøre en forskjell. Ekteparet Mamkwe utgjør en stor forskjell for ufattelig mange. Vi kan bidra om vi vil. Det nytter.

Birgitte Fondevik, førstelektor i norsk ved Høgskulen i Volda. Foto: Privat.