Venstre-landsmøtet:

Lyngstad fekk gjennomslag

Berit Lyngstad brenn for å få ned mengda med plast i havet.  Foto: Ulstein Venstre

Nyhende

Berit Lyngstad tal så engasjert om framlegget frå Ulstein Venstre, at ho fekk gjennomslag for å sikre støtteordningar som gjer det lønsamt for profesjonelle aktørar å samle inn plast frå havet.

Heile fråsegna:

Det trengs styrket innsats mot plast i havet

Den økende mengden plast i havet er et av verdens største miljøproblemer. Plast i havet truer bestander av fisk, sjøpattedyr og sjøfugl over hele verden. Plast som havner i havet spres over hele kloden gjennom havstrømmer. Resultatet er at selv på øde øyer langt unna all sivilisasjon dukker det opp stadig mer plast på strendene.

Det er anslått at rundt 32 millioner tonn plast havner på avveie og åtte millioner tonn havner i havet hvert år. I Norge kommer store deler av plasten i havet fra marin industri, og fiskeri og skipstrafikk. I Arktis er tettheten av mikroplast urovekkende høy, og så mye som 90 prosent av sjøfuglen havhest i Arktis har plast i magen. Nylige analyser fra Norsk institutt for vannforskning(NIVA) viser at vannet i springen til hundretusener av nordmenn kan vøre forurenset med bittesmå plastbiter. NIVA har også testet blåskjell langst hele Norgeskysten på oppdrag for Miljødirektoratet. De fant mikroplast i hele fire av fem skjell som ble undersøkt.Det trengs mer kunnskap om hvordan dette påvirker natur og økosystemer. Det er vesentlig mer enn det er mulig å rydde opp fra stender eller fange i havet. Hovedinnsatsen mot plast i havet må derfor rettes mot å redusere mengden som tilføres hvert år.

Forbud mikroplast

I Norge har Venstre vært en pådriver for redusert plastforsøpling, gjennom å fremme og få vedtatt forbud mot mikroplast i kosmetikk, å gi tilskudd til opprydningstiltak, og å fremme tiltak som reduserer plastforurensning fra kunstgressbaner. Norge har også en god avfallshåndtering, som gjør at plast fra handleposer, emballasje og engangsprodukter i svært liten grad havner i naturen. Venstre ønsker å involvere flere, spesielt unge, i krafttaket mot marin forsøpling. Vi vil bevilge midler til 100 ungdomsskoleklasser som vil adoptere hver sin strand gjennom Norge rents «Adopter en strand»-aksjon. Midlene skal gå til klassekassen og redusere behovet for salg av ymse forbruksvarer for å skaffe penger til klasseturer og aktiviteter.

Nye metoder

Likevel er det fortsatt flere kilder til plastforurensning som man ikke har god nok kontroll over. En av disse er dekkslitasje, som anslås å stå for 58 prosent av mikroplasten som havner i naturen i Norge. For å få redusert denne kilden til plastforurensning trengs det sannsynligvis forskning på alternative dekktyper, krav til dekkprodusenter om å komme opp med produkter som i mindre grad bidrar til mikroplast i naturen og nye metoder for vask av veier som fanger opp mikropartikler. En annen type plastforurensning som det blir stadig mer oppmerksomhet om er mikroskopiske plastfibre fra tekstiler og klær. Disse har blitt dokumentert i elver, innsjøer og hav over hele jorden, og kan også dukke opp i drikkevann.

Trenger omfattende innsats

Venstre ønsker å iverksette forsøk og ha utviklingskontrakter for nye metoder for veivask og rensing i vannrenseanlegg for å fange opp mikroplast fra dekkslitasje og plastfibre. Det er også nødvendig med forskning og nye produktkrav som gir lavere utslipp. Det kan være vanskelig å få til for et land alene, som ikke har industri innenfor disse områdene Venstre vil derfor at Norge skal ta initiativ til at dette iverksettes på EU-nivå.
Av den totale mengden plast som havner i havet stammer mellom 88 og 95 prosent fra kun ti store elver. Disse er Nilen og Niger i Afrika, Yangtze-elven, Mekong-elven, Indus, Ganges, Den gule flod, Hai he, Perlefloden og Amur i Asia. Felles for disse elvene er at de går gjennom u-land og fremvoksende økonomier med dårlig avfallshåndtering. Kun en omfattende innsats i de delene av verden som står for mesteparten av plastforurensningen kan redusere problemet.

Globalt problem – globale løsninger

Venstre mener at fordi plastforurensning er et globalt problem, som krever globale løsninger, bør det etableres en internasjonal avtale under FN med jevnlige partsmøter, etter modell fra klimakonvensjonen. Under en slik avtale kan man iverksette forskning om årsaker og konsekvenser av plastforsøpling, overvåkning av nivået på plastforsøpling, utvikling av tiltak mot plastforsøpling, og byrdefordeling mellom land i kampen mot plastforsøpling. Venstre vil også at Norge internasjonalt prøver ut samarbeidsprosjekter for å bedre avfallshåndteringen og oppsamling av plast på avveie, helst i form av resultatbasert finansiering inspirert av REDD+ (regnskogsatsingen).

Norge har kompetanse på løsninger som kan forbedre system for avfallshåndtering, retur og resirkulering. Dette er en grønn eksportvare som bør eksporteres til fattige land.

Venstre vil:

  • Iverksette forsøk og ha utviklingskontrakter i Norge for nye metoder for veivask og andre løsninger for å fange opp mikroplast fra dekkslitasje og plastfibre.
  • Ta initiativ til forskning og etter hvert produktkrav på EU-nivå for dekk som gir mindre mikroplast, og vaskemaskiner som fanger opp plastfibre fra klær.
  • At Norge tar initiativ til en internasjonal avtale under FN mot plastforsøpling etter modell fra klimakonvensjonen (UNFCCC).
  • At Norge prøver ut samarbeidsprosjekter med andre land for å bedre avfallshåndteringen og oppsamling av plast på avveie, helst i form av resultatbasert finansiering.
  • Stille umiddelbare krav om å minimere mikroplastutslippet fra alle nye og eksisterende kunstgressanlegg i Norge.
  • Jobbe for at det opprettes en global finansieringsmekanisme i form av et multilateralt havfond, og første steg bør være å kartlegge finansieringsgapet for å oppnå bærekraftsmål 14.
  • Stille krav om avfallsplaner og sørge for at det er ordninger for å levere marint avfall i alle havner.
  • Styrke og utvide bevilgningen til opprydning på norske strender og gi adgang til at også profesjonelle virksomheter kan søke om midler til opprydning.
  • Styrke bevilgningene som går til å støtte og utvikle bedre avfallshåndteringssystemer i utviklingsland.
  • Forske mer på, og kartlegge omfanget av plast, inkl mikroplast og nanoplast i norske havområder og hvilke konsekvenser dette har for natur og økosystemer.
  • Forske mer på helsefaren knyttet til mikroplast i fisk og sjømat.
  • Ta intiativ til en kampanje der norske kommuner frivillig prøver å bli mest mulig fri for plast.
  • Inngå en forpliktende avtale med relevante bransjer for å redusere unødvendig plastforbruk og engansartikler, etter modell fra Matsvinn.
  • Etablere forbud mot norsk produksjon og bruk av mikroplast i kosmetikk og kroppspleieprodukter.
  • Arbeide for å videreføre og videreutvikle ordningen «Fishing for litter» til å inkludere flere fiskefartøy og alle større havner i Norge.
  • Innføre en nasjonal produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsindustrien.
  • Stille strengere krav til utslipp fra renseanlegg, blant annet ved krav om biologisk rensing og opptak av plast.
  • Vurdere et forbud mot bruk av gummigranulat på nye kunstgressbaner.
  • Innføre en statlig belønningsordning for kommuner som rensker kunstgressbaner for gummigranulater og etterfylles med miljøvennlige alternativer innen 2020.
  • Sikre støtteordninger som gjør det lønnsomt for profesjonelle aktører å samle inn plast fra havet.