LILLEHAMMER: Det er få damer som debuterer i Birkebeinerrittet når dei nærmar seg 59 år. Hallfrid Flø Urke frå Hareid gjorde det sist helg - og blei biten av basillen.
Endret: 02.09.2010 kl. 10:12
- Eg lovde meg sjølv undervegs og rett etter innkomst, at eg ikkje skulle gjere dette fleire gonger. Men etter ein varm dusj og ei flott Lillehammer-helg har eg forandra mening. Det fristar faktisk med ein ny start. Det kan godt hende eg melder meg på igjen, sa Hallfrid til Vikebladet Vestposten.
Hallfrid er fødd i 1951 og blir 59 år i neste veke. Ho ville vise seg sjølv at det var fullt muleg å sykle Birkebeinerrittet.
Det var i fjor haust at fleire ved Hareid Elektriske signaliserte at dei kunne tenke seg å sykle Birkebeinerrittet. Det blei etter kvart så mange som melde si interesse, at bedrifta vart solid representert. Hallfrid, som er lønningssjef og driftar kantina, var ein av dei som bestemte seg for å ta utfordringa. Ho tilbaud seg først å vere med for å lage mat. Men etter kvart blei ho frista til å sykle.
GJEKK NED BALLETTBAKKEN
- Det blei til slutt 28 som melde seg på, om eg ikkje tek heilt feil. Det kom eit par fråfall på tampen. Tor Egil Rise, som ble pappa igjen same dag som vi reiste, var ein av dei som måtte kaste inn handkleet. Tor Egil hadde i aller høgste grad gyldig forfall, sa Hallfrid Flø Urke, som ikkje hadde all verdas treningsgrunnlag då tanken om Birkebeinerritt-deltakinga blei diskutert. Det begrensa seg, som ho sa, til ein og annan sykkelturen bort på samvirkelaget. - Dei som veit kvar eg bur, skjønar at det ikkje blir så mykje trening av å sykle på coopen, kommenterer Hallfrid, som har gått på spinning i vinter. Det er trening som har bidratt til å få henne i betre form. Hareidsdama sykla Birkebeinerrittet på 6 timar og 22 minutt utan å ta seg ut. Det var ikkje noko poeng for henne å kome seg fortast muleg over fjellet. Debutanten ønskte å nyte den flotte naturen.
- Eg ville ikkje ta meg meir ut enn at eg fekk med meg det sosiale etterpå. Birkebeinerrittet er meir enn sjølve rittet. Det er ein stor folkefest og ei flott oppleving. Eg registrerte at det var enkelte som satsa livet ned “Ballettbakken” og andre bratte utforkøyringar. I frykt for å bli nedkøyrd heldt eg meg langt ut til sida, sa Hallfrid.
