- Like utenfor kysten er det store olje og gassforekomster. 2 av 5 ilandføringssteder er lokalisert til vårt fylke - Møre og Romsdal har stor produksjon av vannkraft – ca 6 TWH. Og mye er fortsatt vernet eller ikke utnyttet. - Fylket har gode naturgitte forhold for storskala produksjon av vindkraft og en av Europas største vindparker er på Smøla. Men det er likevel et faktum at Møre og Romsdal og Midt-Norge for øvrig har store utfordringer med å dekke regionen sitt behov for elektrisk energi, uten å måtte ty til ”kunstgrep” som for eksempel eget prisområde. Møre og Romsdal er et spennende fylke med stor industriaktivitet. En del av denne industrien er til dels store kraftforbrukere – eller skal vi heller si en stor kraftforedlende industri. - Hydro Aluminium på Sunndalsøra er det mest avanserte, det reneste og største aluminiumsverket i Nordeuropa. - StatoilHydro sin metanolfabrikk på Tjeldbergodden er den største i Europa og står for over 90% av all innenlands gassforbruk. - Omyna i Elnesvågen (Hustadmarmor) er ledende innen produksjon av flytende marmor, mellom annet ved bruk av avansert nanoteknologi. - Prosessanlegget for Ormen Lange på Nyhamna prosesserer og eksporterer ca 20% av Storbritannias gassforbruk når det er i full produksjon. - I tillegg har vi en betydelig industriaktivitet innenfor maritim og marin sektor, møbelindustri og matproduksjon med mer. Dessverre er det slik at vår energiforsyning opererer helt i grenseland for hva som er akseptabelt med hensyn til leveringssikkerheten. Det viser den nye kraftbalansen som er utarbeidet for Møre og Romsdal. Den viser også at det er stor avstand mellom forbruk i fylket og den produksjonen som vi har. For 8-10 år siden var produksjonen lik forbruket. Den energien vi ikke makter å produsere selv må vi derfor få overført fra andre regioner som har overskudd av elektrisk kraft. Etter min mening er det mange paradokser som har ridd og som rir norsk energipolitikk. I stikkord form nevner jeg noen av disse: VINDKRAFT. - En fornybar ressurs som er tilnærmet utslippsfri. Men vi liker ikke å se anlegga på grunn av det vi benevner som ”visuell forurensing” om det er vindmøller til lands eller til vanns eller overføringslinjer. Og i mange sammenhenger er jeg enig i det. - Rammevilkårene for vindkraftutbygging er ennå ikke på plass. Det hjelper lite å gi konsesjoner dersom rammevilkårene som skal utløse utbygging mangler. - Det virker som Norge nøler, mens andre land bruker vindkraft bevisst som grunnlag for ny næringsaktivitet. GASSKRAFTVERK. - Det som i andre europeiske land blir regnet som miljøvennlig gasskraft, blir hos oss regnet som sterkt forurensende. - Et annet paradoks er at gasskraftproduksjon blir tolerert på sokkelen, men ikke på land. - Dagens gasspriser gjør gasskraft økonomisk lite interessant, unntatt i spesielle tilfelle. F.esk tollingavtaler – ”kraft mot gass”. - Rådyre mobile gasskraftverk bygges, men vil trolig ikke starte opp før kraftforbrukende industri er faset ut. Dette skaper videre vegring hos eksisterende næringsliv for nye utbygginger, og ikke minst har det avvisningseffekt for nyetableringer i fylket. Jeg synes ikke det er akseptabelt at industriarbeidsplasser skal være ”salderingspost” for å løse kraftutfordringene i fylket vårt. VANNKRAFT. - Vannkraften er selve juvelen i det norske energisystemet. – klimavennlig, forurensingsfri og fornybar. Men er litt uforutsigbar. En bør derfor nå kunne spørre om en skal akseptere at kraftutbyggingens tid er forbi, eller om en skal se på nytt på ”verna plan” og ”samla plan”. For igjenværende ressurser er for det meste verna. - For småkraftverk og opprusting kan ikke alene gi nok elektrisk kraft, men vil kunne være svært viktige bidrag. Men i dag er det stor motstand selv mot små naturinngrep. NYE OVERFØRINGSLINJER. Nye overføringslinjer er nødvendig av mange grunner: - For å bedre forsyningssikkerheten særlig på Sunnmøre. - På grunn av kraftunderskuddet i regionen. - Det prisområdet som vi nå er en del av kan neppe oppheves før overføringslinjer eller stor nok ny produksjon er på plass i regionen. - Nødvendig for å støtte vindkraftproduksjonen i vindstille/kalde perioder. Men konflikten med naturinteressene er store, og motstanden er forståelig nok stor. Her må det vises kløkt, slik at vi får nødvendig overføring av kraft til fylket vårt. Dette må gjøres på en måte som medfører minst mulig visuell forurensing. Fylkesutvalget har sagt mest mulig kabling. Så langt har Statnett vist liten vilje til å utrede alternativer med kabling. Derfor tok jeg opp uformelt under JazzGass arrangementet i Molde 15 juli med Statnett tanken om delvis kabling i forbindelse med de mest sårbare områdene. Jeg håper nå at den nye olje-og energiministeren kan vise nødvendig handlekraft slik at vi i Møre og Romsdal får på plass den kraften vi så sårt trenger. Dersom de rette grepene gjøres, kan vi kanskje til og med bli en fremtidig eksportør av kraft ut av fylket vårt. Olav Bratland Fylkesordfører