Regjering og storting må komme kysten til unnsetning

Aksjonsgruppa mot økte fergeprisar vender seg til samferdselsminister Knut Arild Hareide i håp om at han kan få ned ferjeprisane.  Foto: Bjørn Ivar Voll/NPK

Lesarbrev

Fergene er selve livsnerven for mange samfunn langs kysten.

121 fergesamband holder kysten sammen og kny t ter forbindelser til fastlandet. Ferga er vår vei! Samfunn langs hele norskekysten er totalt avhengig e av fergene for verdiskaping og for at innbyggerne skal kunne bo, leve og virke.

Ja, pendlere, pasienter, turister, næringslivet hele samfunnsmaskineriet er avhengig av fergene.

Bakgrunn for situasjonen 2019/2020

I Nordland har fylkestinget vedtatt et sonep å slag i takstregulativet for å oppnå en inntekts økning på 25 mill. kr i fergesektoren. Dette resulterte i at billettutgiftene steg om lag 45 prosent Fylkesrådet har i etterkant av massive protester justert dette til å gjelde 20 prosent økning i juni, juli og august.

Som følge av flere ekstraordinære prishopp de siste årene kan vi i flere samband vise til om lag 75% prisøkning.

I Møre og Romsdal har fylkestinget vedtatt å øke 2 takstsoner på samtlige ferjestrekninger og vedtatt innføring av autopass med autopassregulativet til grunn. Dette medfører i snitt en økning på om lag 57 prosent.

Ansvar

Vi er vitne til en ansvarsfraskrivelse der ingen folkevalgte hittil har tatt ansvar. Fylkespolitikerne skylder på underfinansiering fra staten for fergedrifta, mens regjeringa skylder på fylkespolitikerne som prioriterer feil i budsjettene sine. Vi er overbevist om at dette er et sammensatt problem, og at det er flere forhold som gjør at det situasjonen er som den er i dag. Med det sagt så har vi store forventninger til at staten bidrar til å løse utfordringene langs kysten og at fylkespolitikerne følger opp med å prioritere. Vi mener dette er et felles ansvar.

Vi krever like vilkår

Konsekvensen er at pendlere, næringslivet og bilistene må ta en uforholdsmessig høy andel av regninga for å kunne reise dit man må. Dette må regnes som en usosial beskatning av en bestemt gruppe m ennesker. I tillegg får det en konkurransevridende effekt der næringslivet i kystfylkene kommer d å rligere ut enn mange andre fylker. Man må kunne kreve at vilkårene for å kunne bo, jobbe og leve er like for de aller fleste i landet. Historier om familier og bedrifter som sier de må vurdere å flytte på seg og reiselivsdestinasjoner som m ø ter avbestillinger er av de mange konsekvensene som nå viser seg.

Det er på tide at fergene anerkjennes som en del av riks- og fylkesveinettet og at man betaler for dette gjennom skatteseddelen eller gjennom et annet type veiprisingssystem.

Miljø og klima

I Granavolden plattformen har regjeringen satt en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks skipsfart og fiske innen 2030, og å stimulere til null og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier. Flere av fylkene er nå midt i prosessen med å følge opp vedtak om null og lavutslippsteknologi i sine anbud. Gamle, forurensende ferger erstattes nå med grønnere ferger. Investeringene fylkene står over for er store og omfatter materiell, ombygging av kaier, etablering av ladeutstyr og utbygging av energinettet fram til kaiene. I dag tar fylkeskommunen mange av disse kostnadene gjennom overføringer fra fylkesvegnettet.

Dette må det kompenseres for i langt større grad og i et notat fra samferdselssjefen i Møre og Romsdal til KS datert 27.11.2019, så peker samferdselssjefen på flere momenter om at staten ikke har fulgt opp med finansiering og støtte til dette skiftet. Dette har i følge fylkeskommunene ført til en underfinansiering på flere hundre millioner i fergefylkene.

Dette skjer selv om regjeringen i Handlingsplan for grønn skipsfart, juni 2019, skrev følgende: «Ved fremtidige revisjoner av kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene vil regjeringen ta hensyn til kostnadsøkninger som følger av at fylkeskommunene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger i ferge- og hurtigbåtsamband.»

Opprør fra nord til sør

46 kystordførere har gått sammen om et opprop på vegne av folk og næringsliv. De reagerer kraftig på situasjonen for fergedrifta på fylkesvegfergene og krever handling. Facebook-gruppene mot økte fergetakster i Møre og Romsdal og Nordland teller nå nesten

50.000 medlemmer og vokser stadig. Hovedbudskapet er at prisene i dag allerede er for høye og at ytterligere økninger er uakseptabelt!

Vi mener:

• At det er urimelig at fylkeskommunene må dekke opp tapte passasjerinntekter som følge av autopass og regulativet som ligger til grunn.

• Autopass-ordningen må ses på og endres, for til det beste for brukerne. Inngangssummen er for høy og det er flere svakheter som må kartlegges og finnes løsninger på. At autopass fører til takstøkning, synes vi er problematisk.

• At det det må settes et øvre tak på hvor mye hver enkelt må betale og at det lages ordninger med økte rabatter for brukere som reiser mye.

• Det bør være samsvar mellom takstsoner og faktisk distanse på ferjestrekningene.

• At inntekstssystemet og fordelingsnøkkelen for ferjene må ses på for å kvalitetssikre at fylkene får overføringer som samsvarer med det faktiske behovet.

• Staten må danne et styringsverktøy for å hindre at fylkeskommunene kan sette opp takstene uforholdsmessig høyt.

Våre krav

Vi håper samferdselsministeren forstår denne vanskelige situasjonen langs kysten, og vi ber om at det utarbeides en plan der staten og fylkene jobber sammen og bidrar til å løse den oppståtte situasjonen.

• Fergeprisene må ned på et akseptabelt nivå etter flere års ekstraordinære påslag. 2017-nivå er et minstekrav.

• Fylkeskommunene må sikres nødvendig finansiering til investeringer og drift av sjøveis kommunikasjon.

• Staten må sørge for at vilkårene for å kunne bo, leve, jobbe og drive næring er like for de aller fleste i landet.

• Vi krever at Stortinget ved behandling av statsbudsjettet for 2020 tar samme grep for kystfylka som for bompengemotstanderne i storbyene og bedrer ferjefinansieringa slik at takstøkningene kan revideres og målene for nullutslipp i ferjesektoren kan gjennomføres etter ambisjonene staten har lagt opp til.


Vennlig hilsen Joachim Orvik, Frank Jøran Brevik, Lars J. Hagseth, Lena Holmen, Kenneth

Antonsen, Nina Bentzen, Ann-Hege Lervåg