Samferdsel

Møre og Romsdal og de store samferdsleprosjekta i fylket

Jan Berset.  

Kanskje hadde det vært fornuftig at ordføreren i Ulstein kommune tok et initiativ overfor de andre kommunene i regionen, sammen med Ålesund kommune og viktige næringslivsaktører.

Jan Berset
Lesarbrev

Den nye samferdselsministeren Knut Arild Hareide har nettopp vært på besøk i fylket, og gjennom referat fra møte med sentrale aktører, kommuner og næringsliv, tegnes et dystert bilde av nye og svært viktige investeringer i samferdsel i fylket vårt. Det virker som om ministeren ikke har tro på de prosjektene som ligger inne i nåværende Nasjonale Transportplan, og at han vil dele ut kortene på nytt, i større grad basert på realistiske økonomiske forutsetninger og prosjekta sin nytteverdi. Dette er nedslående signal til et fylke med et næringsliv som er svært eksportorientert, med viktig verdiskaping både for regionen, enkeltkommuner og landet som helhet.

Å arbeide med større samferdselsprosjekt i Møre og Romsdal og på Sunnmøre er ikke noe nytt. Det tok mer enn 30 år å få realisert Eiksundsambandet som knytter Ytre Søre Sunnmøre til fastlandet/Ørsta/Volda. I tillegg til å binde sammen en region på om lag 45 tusen menneske, har prosjektet gitt heile regionen en helt annen dynamikk enn tidligere. Dette gjelder både arbeidslivet og næringslivet, der arbeidsmarkedsregionene utfyller hverandre og på den måten stimulerer til ny vekst og utvikling i hele regionen.

Eiksundsambandet lot seg realisere til slutt fordi alle parter arbeidet sammen, «dro lasset i samme retning», med noen aktører i spissen som aldri ga opp, aldri tok et nei for et nei. Slike foregangspersoner er helt nødvendige også fremover, dersom en skal lykkes i å få gjennomført flere slike prosjekt i vår region.

Med utgangspunkt i den nye samferdselsministeren sine holdninger til å få realisert større prosjekt, blir det enda viktigere enn før å stå sammen om prosjekta, «å tale med ei samferdselstunge». Dette er dessverre ikke tilfelle i vårt fylke i dag. Her må vi rett og slett «rydde i eget hus» dersom vi skal komme i posisjon.

Det er i alle fall minst to problemstillinger som må løses før vi kan gå videre å håpe på gjennomslag i den nye nasjonale transportplanen. Den ene er linjeføring av våre store prosjekt, og den andre er gjennomføringsrekkefølgen av prosjekta. Dessuten blir det svært viktig å utarbeide et best mulig statistikkgrunnlag for nytteverdien av prosjekta. Dette dreier seg både om næringsutvikling og befolkningsutviking, to element som er nært knytta tilhverandre.

Når det gjelder valg av linjeføring, er Eiksundsambandet et nyttig eksempel. Jeg har registrert mange innspill som hevder at ferjefri E 39 fra Kristiansand til Trondheim må gjennomføres etter prinsippet om «den rette linje fra A til Å». Når ma. Eiksundsambandet ble valgt som stamvegtrase på E 39 gjennom vår region, så var det ikke på grunnlag av prinsippet om «den rette linje», men på grunnlag av nytteverdi i vid forstand. Det er jo slik i dette landet at det bor mest folk langs kysten. Her er både potensialet for næringsutvikling og befolkningsutvikling størst, og det skulle da bare mangle at når storsamfunnet skal investere hundrevis av milliarder i ny infrastruktur nord-sør, så må man legge stor vekt på utviklingspotensialet i regionene. Plassering av stamvegen må derfor i stor grad ta hensyn til dette for oppnå størst mulig grad av nytteverdi (jf. Hareide sine innspill i møte). Jeg ser det derfor slik at skal vi ha noen som helst sjanse til å få realisert Hafast, så må hele Søre Sunnmøre og Ålesund kommune slutte helhjertet opp om dette prosjektet. Dette betyr i praksis at Fefast-prosjektet må legges dødt og at kreftene må samles rundt Hafast. Her har de som står bak Fefast et stort ansvar!

Når det gjelder kryssing av Romsdalsfjorden, skal jeg være forsiktig å blande meg inn i den debatten. Samtidig er dette en utfordring ikke bare for Romsdalsregionen, men for hele sammenhengen i fylket sin samferdsels- og regionstruktur. Her har fylket prioritert Møreaksen fremfor Romsdalsaksen, også på grunnlag av fagetaten sine konklusjoner. Jeg registrerer at flere aktører ikke stoler på fagetaten sine vurderinger, men hvem skal man egentlig stole på om man ikke skal stole på fagetaten??

Slik jeg ser det, i et overordna perspektiv, kan man bruke samme argumentasjon her som man gjorde for Eiksundsambandet, gitt at det faglige grunnlaget er på plass. Møreaksen utløser betydelig større nytteverdi både når det gjelder potensialet for videre næringsutviklig og befolkningsutvikling. Husk at de fleste er enige i at det er tilknyttinga til havet vi skal leve av den dagen oljen tar slutt. Men det aller viktigste også i denne regionen er at man samler seg om et prosjekt og at alle motkrefter legges døde. Uten det vil trolig det meste av samferdselsmidlene havne på det sentrale østlandet og rundt de store byene.

Min konkrete oppfordring til alle de som arbeider med samferdsel i vår region er å møtes for å komme frem til løsninger som gjør at vi snakker med en felles samferdselsstemme, både innad og utad. Jeg vil oppfordre kommunene på Søre Sunnmøre om å samle seg for å få avklart dette endelig. Kanskje hadde det vært fornuftig at ordføreren i Ulstein kommune tok et initiativ overfor de andre kommunene i regionen, sammen med Ålesund kommune og viktige næringslivsaktører. Etter min mening kan vi ikke ha det slik lenger at våre prioriteringer spriker.

Det er også svært viktig for Sunnmøre at Romsdalsregionen taler med ei stemme både innad og utad. Her er det vel naturlig at ordføreren i Molde tar et liknende initiativ overfor de andre kommunene og næringslivet. Fylkeskommunen og NHO/Fellesforbundet bør være med i begge prosessene. Målsettinga med disse møtene må være å avklare endelig også gjennomføringsrekkefølgen.

Min konklusjon er at dersom man ikke nå engang for alle klarer å samle seg om disse prioriteringene, vil fremtidige generasjoner komme til å dømme oss hardt!

Jan Berset, Ulsteinvik

Noko du er engasjert i? Send inn dine lesarbrev til redaksjon@vikebladet.no