Det skal mykje til før eg engasjerer meg igjen politisk, tenkte eg i 2019. Som leiar i store utval og representant, var det ikkje alt i lokalpolitikken som kjendes kjekt lenger. Strid om få ressursar til alt for mange oppgåver, konfrontasjonar i kvardagen, to periode på Robek med krav om balanse og nedbetaling av akkumulert gjeld samt nokre hundrelappar pr. møte, førte til manglande motivasjon. Etter prat med mange lokale politikarar er det trist å registrere at det for tida er særs vanskeleg å få folk til å stå på liste og vere lokalpolitikar. Kanskje ikkje så rart når ein ser kløfta som bygg seg opp og kommentarfelta som fløymer over av karakteristikkar. Vi har tradisjonar for å ta vare på kvarandre i dette landet og politikarar er vanlege folk som vil gjera ein innsats for fellesskapet. Eg hadde vel slått meg til ro med at dette går over.

Så kom den nye SV-leiaren på banen med ein Røkke som kan «ryke og reise» samt ein vind frå venstre som lenge har utfordra og kanskje til og med provosert. Kanskje er det berre eg som reagerer, men det føyer seg inn i ei rekkje populistisk retorikk seinaste åra med «no er det vanlege folk sin tur», vi skal «ta» dei rike, «stele frå fellesskapet», «velferdsprofittører», «velferdsbaronar» osv. Dette er splittande populistisk retorikk som eg trudde var heimehøyrande andre stadar. Vidare veks det fram ulike parti og miljø med retorikk, nasjonalisme og ideologi som får meg til å grøsse. Det er skaping av «oss og dei». Ei kløft! Eit slikt samfunn vil eg ikkje ha! No melder eg meg på igjen.

Folk som ærleg søkjer bygge, skape nytt og sjølvsagt tene pengar, vert omtalt som utskot og egoistar som bør skattast hardt og helst straffast. Som liberal og lyseblå høgreveljar har eg sansen for rettferd og god fordelingspolitikk. Vi skal prioritere dei som har lite, vi skal yte og få etter evne og vi skal søkje skape eit samfunn der alle kan kjenne seg trygge, tatt i vare og få eit godt liv. For å få til dette må privat og offentleg aktivitet gå hand i hand, etter mitt syn. Dette fekk vi godt til i 8 år med Høgre i regjering. No skal ein liksom «ta» dei private aktørane med populisme og minst mogleg transparens.

Krig i Europa, klimautfordringar, migrasjon, handel, straum, rente og konstant angrep på forsking og vitskap gjer noko med lokalsamfunna. Ein kan snart ikkje diskutere politikk før ein vert sett i ein eller annan bås. Framvekst av anti-krefter som hevdar at når du vil gjera godt for samfunnet blir du «elite», ikkje til å stole på, tenkjer berre på deg sjølv og truleg ynskjer du øydelegge landet. Konspirasjonane florerer, media er «styrte» og nokre få vil ta over verda. Redningsmenn er Trump, Putin, Bolsonaro og visstnok nokre andre diktatorar.

Vi vert fleire eldre og stadig færre som skal skape verdiane vi skal fordele. Ideen om at «vi kan klippe kvarandre» til vekst trudde eg var utdatert, men vert stadig haldt i hevd. No sist altså av Bergstø. Nokon må kviskre henne i øyro at realverdiskaping er når vi haustar/produserer ei vare for vekst. Vi tar opp fisken og foredlar den, vi høgg skogen og lagar møblar, vi dyrkar jorda, vi bygg skip eller produserer olje. Slik skaper ein realverdivekst og nye verksemder i ei lang verdikjede. Dersom ein hundrelapp vert sendt rundt i ring for yting av teneste, så er det eit smalt spor for verdiskaping. Vi må ha forventingar om at samfunnet må skape verdiar før dei kan fordelast. Vi har ikkje noko Sereptas krukke, sjølv om enkelte trur det! Skaping av næringar, ny innovasjon og utvikling av samfunnet må dyrkast, ikkje motarbeidast. Med Høgre ved roret så skal vi arbeide for det i Hareid.

Undrar meg mykje at nokon tenkjer at å sage av greina vi sit kan vera god politikk. Og berre slik at det er sagt; Både eg og fleire med meg i Høgre tenkjer at grunnrenteskatt på havbruk kan vera naudsynt. Når ein haustar av fellesskapet sine gode (fisk, olje, vatn osv) er det naturleg at ein skattar og betaler tilbake til fellesskapet. Men det må bli gjort på ein måte som gagnar både samfunn og dei som skyt inn risikokapital. Ikkje hovudlaust slik som SP/AP no er i ferd med å gjera. Same med formueskatt på arbeidande kapital. Ein entreprenør eller rørleggar bør ikkje måtte selje maskiner for å betale skatt på same maskinene som er i arbeid i bedrifta. Ta gjerne meir skatt av utbytte til private eigarar, men ikkje øydelegg bedrifter med mange tilsette med denne skatten. Og; Ikkje straff 99% av bedriftseigarar for at de skal «ta» Røkke og nokre såkalla baronar. Det er ikkje dei som bygg landet åleine.

Det er fasinerande å fylgje med på ei handlingslamma regjering. Løysinga på straumkrise, renteauke, helse, skule osb. er tydelegvis «vente å sjå», «følgje med» og «sette ned eit utval». Eg trudde aldri eg skulle site framom TV-boksa og sterkt ynskje Høie tilbake. Eg var ganske lei han etter pandemien, men god jobb gjorde han!

Vi er eit lokalsamfunn og eit land på veg inn i ei framtid med utfordringar. Korleis vi ter oss neste tiåra vil vere svært viktig. Kvar er Hareid om 10-15 år?

Når Høgre hadde ordføraren i Hareid førre periode kom kommunen ut av Robek, fekk nytt helsehus, nye anlegg, la til rette for næringsliv og hadde trygg balansert drift i kommunen. Vi vil halde fram å ta Hareid i trygg og god retning. Vi vil understøtte og løfte fram kommunen sine tilsette, næringsliv, kultur, idrett og alle gode krefter. Med respekt, positivt ordskifte og godt samarbeid vil vi søkje skape nye arbeidsplassar, gje trygge gode tenester og syte for forsvarleg drift. Eg stiller som Høgre sin ordførarkandidat i Hareid kommune.

Ole Frank Bakken Hareid Høgre