Endringar i Nepal-prosjektet

Kvinnene som driv avlastingsheimen for utviklingshemma i Nepal fortel at dei ikkje kjenner seg trygge på at alle foreldra vil hente borna sine. Foreldra ønskjer seg heller butilbod enn avlasting.
Nyhende

For eit og eit halvt år sidan starta Eli Skaatun opp eit prosjekt i Nepal. Ho samla inn pengar, så dei kan drive ein avlastingsheim for utviklingshemma. Slik får foreldra avlasting, og borna får nye impulsar. Avlastingsheimen er i stor grad finansiert gjennom gjevarglede frå privatpersonar, organisasjonar og bedrifter i Ulstein og Hareid.

Måndagskvelden var det Nepal-kveld på Ulstein rådhus der gjevarane og andre interesserte fekk høyre om korleis prosjektet går, og tankar om tida framover.

Blir ikkje sett

Ifølgje hinduismen har menneska gjort noko gale i eit tidlegare liv om dei blir fødde med funksjonshemming. Mødrene må greie å ta seg av borna sine sjølv. Det kan vere vanskeleg å greie jobb (for å få inntekter) samstundes som dei skal passe funksjonshemma born. Dei utviklingshemma borna blir neglisjerte av andre familiemedlemer og får ikkje vere med i familieselskap.

Det er vanskeleg å få noko hjelp frå staten, og mødrene uroar seg for kva som skal skje med barnet deira når dei sjølve fell ifrå.

Gje hjelp i heimen

Pramila som administrerer avlastingsheimen, og Shila som både er fagperson, fysioterapeut, og som eig huset, var svært takksam for arbeidet Skaatun har starta opp. Men i staden for å drifte eit heilt hus, meiner dei det er betre å gje avlastingshjelp direkte inn i heimane til folk.

Dessutan fortalde Shila om korleis det var å ta imot utviklingshemma og ikkje alltid kjenne seg trygge på at foreldra dukka opp og henta borna sine igjen.

– Eg jobbar for å få dei til å ta ansvar for eigne born, sa ho.

I Nepal er det lite kunnskap om utviklingshemma. Ved å tilsetje folk som kan besøke folk i heimane sine kan fleire få hjelp, samstundes som mødrene får meir kunnskap, som dei igjen kan dele med andre familiemedlemer. Det er også kjekt for mødrene å sjå at nokon viser interesse for borna deira, noko som også kan gje status i familien og nabolag.

– Eg ser ikkje på det som eit nederlag jamfør avlastingsheimen eg starta opp. Det er viktig å evaluere utviklingsarbeid. Og det har heile vegen vore viktig for meg at tilbodet skulle følgje deira kultur og lovverk, kommenterer Skaatun.

Og Leeza som bur i heimen skal framleis ha eit tilbod. Vidare skal tilbodet spesielt vere til dei som ikkje kan kjøpe seg hjelp på annan måte. Dei vil bruke dei neste tre månadene til å planlegge det nye avlastingstilbodet og vise oss ein plan for det.

Og forsamlinga som møtte på rådhuset måndagskvelden var positive til å vere med vidare.

Godt motteke

Eli Skaatun er gledeleg overraska over det gode oppmøtet måndagskvelden. – Eg har god tru på vidare engasjement.

Skaatun har teke med dei nepalske kvinnene og Liv Meisingseth (frå NTNU) rundt fleire stader. Dei har blitt godt motteke både i omsorgsetaten i Ulstein som fortalde om ulike avlastingar, Sanzibar på Hareid som viste produkta sine, Dagsenteret og Kompetansesenteret i Ulsteinvik og Herøy produksjon. Det vart også tid til lønsj på Mjøl og Meir og dans på Reiten.