Delikatessa passar like godt for store som små, både til kvardags og fest.
Ordet spagetti er italiensk og kjem frå ordet spaghetto som tyder «streng eller tråd», og spagetti slik vi kjenner det tyder små strengar eller trådar. Om ein vil vere meir avansert kan ein også dele det inn spagettini (tynn spagetti) og spagettoni (tjukk spagetti). For å få perfekt kokt spagetti skal den alltid leggast i kokande vatn med salt i. Spagetti skal vere mjuk samtidig som ein har litt motstand i kjernen, eller kokt «al dente» som italienarane seier. Om spagettien er tjukk eller tynn, følg alltid koketida på pakken.
Litt artig å vite er at det å ete spagetti berre med gaffel er europeisk og det var amerikanarane som starta med å ete spagetti med gaffel og skei. Historier fortel å ete spagetti med skei var berre med for barn og folk med dårlege manerar, ein ekte italienar et spagetti berre med gaffel, basta!
Ingrediensar til 4 porsjonar
2 kg blåskjel
400 g spagetti
2 stk. sjalottlauk
2 fedd kvitlauk
1 stk. raud chili
1 ss smør
2 dl kvitvin
2 dl kremfløyte
2 ss frisk persille
TILBEHØYR
parmesanost
brød
FRAMGANGSMÅTE
Skrubb blåskjel og kontroller at alle skjella er lukka. Kast tvilsame skjel. Kok spagetti etter bruksrettleiinga på pakken. Finhakk sjalottlauk, kvitlauk og chili. Fres sjalottlauk og kvitlauk i smør til det er blankt i ei kasserolle, og tilsett chili og blåskjel. Ha i kvitvin og la blandinga koke i 6–8 minutt. Rist kasserollen forsiktig undervegs slik at skjella blandast. Kast skjel som ikkje har opna seg. Tilsett kremfløyte og persille, og varm blandinga opp. Ha spagetti i ei skål og slå blåskjel med saus over. Server spagetti med riven parmesanost og brød til.
Tips: Kvitvin kan erstattast med syrleg eplejuice.
