I si tid formulerte filosofen Aristoteles (384-322 f.Kr.) kontradiksjonsprinsippet: «Det same kan ikkje på same tid både tilkomme og ikkje tilkomme det same med omsyn til det same». Slik det er formulert, er det ikkje så lett å skjøne. Men poenget med det lar seg framstille ved hjelp av døme, t.d. følgjande: «Eg er nå i Bergen og samtidig i Tromsø». Om eg meiner «i fysisk forstand», motseier eg meg sjølv og snakkar difor usant. Meiner eg derimot at eg fysisk nå er i Bergen og i fantasien i Tromsø, er påstanden grei, for den bryt ikkje med kravet «med omsyn til det same».
Ein kommentar til Giskesaka og VG:
Moralsk spagat eller forskreving?
kommentar
Kontradiksjonsprinsippet: : Uforeinlege påstandar kan ikkje båe vere sanne.
Nyhende