Verdien av oljefondet nærmar seg 10.000 milliardar kroner

Oljefondet kan snart passere 10.000 milliardar kroner. Økonom Espen Henriksen meiner vi bør tenke over kva vi gjer viss faktorane som har drivet veksten, snur.

Oljefondet kan snart passere 10.000 milliardar kroner. Økonom Espen Henriksen meiner vi bør tenke over kva vi gjer viss faktorane som har drivet veksten, snur. Illustrasjonsfoto. 

Nyhende

Nesten 50 år etter at Phillips informerte norske styresmakter om funn av olje i Ekofiskfeltet, som markerte byrjinga på det såkalla oljeeventyret, kan verdien av oljefondet nå ei svimlande grense. I år 2000 var verdien 386 milliardar kroner, medan han i 2010 var på drygt 3.000 milliardar kroner.

– Det er heilt tilfeldig når beløpet tippar over 10.000 milliardar. Det som kan få det over grensa, er at krona held fram å svekke seg, eller at børsane går oppover vidare. Det er vanskeleg å anslå tidspunkt, og faktorane som avgjer nøyaktig når og om det skjer, kan vi ikkje kontrollere, seier førsteamanuensis Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI til NTB.

Han har mellom anna aksjemarknader, internasjonal finans og makroøkonomi som ekspertfelta sine.

Fleire faktorar fell saman

Oljepris og produksjonsvolum bestemmer kor mykje pengar som kjem inn i fondet. Når pengane er i fondet, blir avkastinga bestemt nesten fullstendig av utvikling på aksje-, rente- og valutamarknadene i verda.

Den historiske oppgangen til aksjebørsane dei siste ti åra, fallande renter internasjonalt og svak krone er dei viktigaste drivkreftene bak den enorme veksten for oljefondet.

– Dei siste ti åra har alle desse tre faktorane trekt verdien av fondet oppover. I tillegg hadde vi ein produksjonsstopp då oljeprisen var på topp. Når rentene òg fell, går verdien av obligasjonsporteføljen opp. Den svake krona betyr vidare at fondet målt i norske kroner, stig endå meir, seier Henriksen.

Oljefondet, som eigentleg heiter Statens pensjonsfond utland, vart oppretta i 1996 og har investert i over 9.000 selskap i 73 land. Handlingsregelen vart innført for å sikre ein jamn bruk av oljepengane og går ut på at ein over tid kan bruke like mykje av oljefondet som den forventa realavkastinga av fondet. Denne er no anslått til 3 prosent av kapitalen i fondet.

– Fenomenalt flaks

Henriksen viser til at det er gjort fleire kloke, politiske avgjerder og trekker fram skipinga av oljefondet saman med innføringa av handlingsregelen, og at fondet blir forvalta som eit de facto indeksfond.

– Samtidig er det viktig å også seie at vi berre har hatt heilt fenomenalt flaks. Det er noko å ta med seg vidare. Vi bør spørje oss om kva vi gjer viss vi skulle få eit tilsvarande samanfall av uflaks, seier han.

Børsvekst skjer sakte, medan børsfall kan skje raskt. Det er i hovudsak dei siste ti åra at veksten til oljefondet har eksplodert.

– La oss seie at vi får børsfall, høgare renter og sterkare krone. Klarer vi då å halde på den tverrpolitiske disiplinen og gode fellesskapsavgjerder viss vi i ein lågkonjunktur vil bruke meir pengar og fondet er lite?