Marit Øien Sæverud sit i Hareid kommunestyre for Kristeleg Folkeparti. Ho har levert interpellasjon til førstkomande kommunestyremøte, som er torsdag 26. oktober.

Sæverud har gjort seg ein del tankar av å vere med i eit interkommunalt demokratiprosjekt. Ho meiner mellom anna at Hareid kommune må få med alle inbyggjarane i kommmunen på ein idédugnad der dei opnar for alle gode idear som kan setje Hareid kommune meir på kartet som ein spennande historisk stad.

Ho meiner også dei folkevalde må stille seg spørsmålet om kva kontakt dei har med innbyggjarane i kommunen.

Og ho vil at politikarane skal diskutere digitalisering av tenester.

Les heile interpellasjonen her:

Interpellasjon til Hareid kommunestyre 26.10.16

Nokre av oss som er medlemmer i Hareid kommunstyre er så heldige at vi får delta i eit nettverksamarbeid med andre kommunar på Sunnmøre, det såkalla demokratiprosjektet til Sunnmøre Regionråd iks.  Vi har hatt to samlingar, og samlingane er bygde opp av både teoriføredrag og praksisforteljingar frå andre kommunar. Vi har fått høyre om kommunestyremedlemmer som banka på alle dørene i kommunen sin for å få idear til nyskapingar og fleire arbeidsplassar/auka inntekter i kommunekassa.

Eg er fødd og oppvaksen i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Der satsar dei no stort på vikinghistoria si. Dei byggjer ein sagapark til glede for både små og store, eigne innbyggjarar og turistar. I tillegg held dei på å byggje eit stort vikingskip. Hareid har også ei viktig vikinghistorie å fortelje gjennom slaget ved Hjørungavåg. Vi har eit flott monumentet og i ein periode hadde vi Hjørungavågspelet. Eg meiner Hareid her har eit stort og ubrukt potensiale. Vi må trekke alle innbyggjarane våre med i ein stor idedugnad, der vi opnar opp for alle gode idear til korleis vi kan setje Hareid kommune meir på kartet som ein spennande historisk stad.

På nettverkssamlinga sist veke understreka professor Roar Amdam ved Høgskulen i Volda viktigheita at vi som folkevalde ikkje berre vert vedtakarar, men deltakarar i utviklingsprosesssar. Vellykka offentleg innovasjon er å vere medskapar. Sjå for eksempel Synnøve Rekkedal Hill frå Sæbø i Ørsta kommune som er mottakar av Trafikktryggingsprisen 2017. «Det starta med borna mine som måtte stå i brøytekanten, når brøytebilen køyrde forbi. Då eg såg igjen borna som stod i  brøytekanten vinteren 2016, vakna den gamle aksjonisten». Busskura vart oppsette raskt og billig fordi ho tok initiativ til eit samarbeid på tvers, og blant anna spurde om nokre gravemaskinførarar ville arbeide dugnad nokre timar ein laurdag.

Som folkevalde må vi spørje om vi har innfridd formålet, ikkje berre telje oppgåvene vi gjer. Vi må spørje etter kvalitet i arbeidet vårt, og gjennom blant anna å fortelje gode eksempelforteljingar kan vi bli inspirerte til å leite etter neste praksis. Beste praksis kjem vi aldri til å finne, og det er viktig at det er rom for å gjere feil på vegen mot forbetringar.

Kva kontakt har vi med innbyggjarane i kommunen vår? Kven har vi snakka med? Kva gjer vi i Hareid kommune med ungdomane som sit i kjellaren heime og ikkje deltek i samfunnet? Her kan vi bli inspirert av Vanylven sitt vellukka prosjekt «jobbsjansen».

Marit Elisabeth Larsen, rådmann i Giske kommune, utfordra oss på at tankemåtane våre må endrast i møte med den nære framtida, og teknologirådet seier følgjande i rapporten «Denne gangen er det personlig. Det digitale skifte i offentlig sektor»:

https://teknologiradet.no/wp-content/uploads/sites/19/2013/08/Rapport_Denne-gangen-er-det-personlig.-Det-digitale-skiftet-i-offentlig-sektor.pdf

«Tre trender er sentrale i det digitale skiftet i næringslivet: persontilpassing, deling og deltakelse, og prediksjon. Teknologirådet kartlegger i denne rapporten hvilket potensial trendene har for offentlig sektor og vurderer hvilke utfordringer som kan oppstå. Gapet mellom forventet etterspørsel etter tjenester og evnen til å betale for og levere tjenestene, vil fortsette å øke. I følge Produktivitetskommisjonens beregninger kan husholdningenes skattebyrde stige fra dagens nivå på 37 prosent til rundt 65 prosent i 2060 for å opprettholde dagens nivå og organisering av velferdstjenester i Norge. Perspektivmeldingen slår fast at offentlige utgifter vil øke raskere enn offentlige inntekter fra 2030, selv med en begrenset utvidelse av dagens velferdsordninger.

Tre mulige endringer for offentlige tjenester

I denne rapporten skisserer vi hvordan teknologiutviklingen kan bidra til å endre offentlige tjenester på tre grunnleggende måter:

• Deltakende innbyggere: Interaktiv teknologi som smarttelefonen og tingenes internett gjør at innbyggerne ikke bare benytter offentlige tjenester, men blir aktive og deltakende aktører i utformingen og leveransen av dem. Personer med kroniske lidelser kan for eksempel gjøre målinger selv, og på den måten få en bedre tjeneste samtidig som de avlaster helsetjenestene.

• Persontilpassede tjenester: Nye offentlige data gir mer inngående kjennskap til hver innbygger og åpner for en offentlig tjenesteleveranse som er tilpasset den enkelte innbyggers unike behov. Eksempelvis kan smarte læremidler i skolen gi hver enkelt elev tilpasset undervisning og tettere oppfølging.

• Forutseende institusjoner: Mer utstrakt bruk av dataanalyse i offentlige institusjoner dreier offentlig tjenester mot forebygging, og vekk fra reaksjon og utbedring i etterkant. Skatteetaten kan for eksempel gjennomføre målrettede kontroller ved å ta i bruk prediktive modeller som plukker ut skatteoppgaver med høy sannsynlighet for feil.

Norge scorer høyt i internasjonale rangeringer av IKT-utvikling, og blir rangert som et teknologisk modent land i EU-kommisjonens vurderinger. I Produktivitetskommisjonens første rapport påpekes det likevel at potensialet for å øke effektiviteten gjennom tilgjengelig teknologi er betydelig. Et godt eksempel på oppgaveglidning fra tilbyderen over til brukeren finner vi hos IKEA, der kundene selv finner varene på lageret, betjener kassen, frakter flatpakkene hjem og monterer møblene. Prisene holdes lave, fordi kunden gjør en del av jobben selv.

Den fremvoksende delingsøkonomien viser hvordan man også kan bidra til tjenester som løser andre innbyggeres behov. Et eksempel er Casserole Club i Storbritannia som kobler innbyggere som er glad i å lage mat med eldre som ikke har mulighet eller kapasitet til å lage mat selv. TimeRepublik er et eksempel på en tidsbank som koordinerer utveksling av tjenester mellom privatpersoner. Gjennom nettverket kan man for eksempel koble en pensjonist med en elev som trenger hjelp med matteleksene. I retur får pensjonisten «tidspoeng» som hun kan bruke for å innkassere en tjeneste fra noen andre i nettverket

Det norskutviklede matematikkprogrammet Kikora tilbyr nivådifferensierte oppgaver som gir elevene fortløpende tilbakemelding og hint dersom de regner feil underveis. Læreren sparer tid på retting og får detaljert informasjon om hvordan hver enkelt elev ligger an, hvor de står fast, hvor lang tid de har brukt, antall oppgaver de har løst og hvor mange løsningsforslag de har tittet på. Læreren får dermed informasjon som kan brukes til å tilpasse undervisningen til elevenes behov»

Digitaliseringa må kome frå fagfolka i dei ulike etatane, og det er glimrande når ulike etatar samsnakkar om gode løysingar. Ved hjelp av digitale dørlåsar, slepp ein til dømes nøkkelproblem ved heimebesøk hos pasientar i Giske kommune. Kan robotar gjere golvvasken meir effektiv?

Mine spørsmål/ utfordringar til kommunestyret er følgjande:

• Har formannsskapet status for kommunen si digitalisering som tema i sine møte?

• Kva gjer vi i Hareid kommune med tanke på digitalisering i komande års budsjett?

• Korleis kan vi få i gang ein stor idedugnad for å setje Hareid kommune meir på kartet som ein spennande historisk stad?

Marit Øien Sæverud

kommunestyrerepresentant for Hareid KrF