Som lokal avismann er det lett for meg å vere optimist med tanke på 2007. Her er optimisme i næringslivet, og folk kan gle seg over at oppdraga står i kø for mange av dei lokale bedriftene, og denne tidshorisonten borar seg lenger inn i framtida enn det som har vore vanleg ved mange tidlegare årsskifte. Dessutan er bygdebyane på Søre Sunnmøre prega av endringar; store byggeprosjekt frå 2006 vil bli fullførte i 2007, og i løpet av året vil nye kome til: Hotell, kulturhus, handelshus, skular, hallar for bading, fotball og anna idrett, og - ikkje minst - ei endelaus rekkje av store bustadprosjekt. Likevel: Det største lokale byggverket er naturlegvis Eiksundsambandet. På tampen av 2007 skal dei første bilane rulle under sjø og gjennom fjell og knyte regionen Søre Sunnmøre tettare saman. Det er umogleg å seie noko sikkert om kor raskt Eiksundsambandet vil trafikk og samkvem; vil handelsmønsteret endre seg, vil der bli meir dagpendling gjennom tunnelane til skule og jobb? Svaret på begge spørsmåla er nok ja, men ingen veit noko om tempoet i endringane. Målet med sambandet er i alle fall å skape ein meir slagkraftig og variert region - med omsyn til arbeidsplassar, utdanning, handel og kultur - og slik stoppe nedgangen i folketalet og skape grobotn for vekst. For det er ein lite hyggjeleg realitet at vi har blitt førre menneske på Søre Sunnmøre dei siste åra. Så er det kommuneval til hausten. Kan vi spore ein viss trøyttleik i det lokalpolitiske miljøet i enkelte av kommunane våre? Eg trur det, anten årsaka er krangel og splid - eller keisam og vaneprega semje. I 2007 er det duka for nye kostar, og valkampen bør kunne spore til nye debatt om kvar vi bør ta vegen. * Mange nordmenn trur 2007 blir eit nytt festår. I følgje VG trur førre enn kvar sjette nordmann at dei får det dårlegare dette året. Heile tre fjerdedelar av oss trur vi får like god eller betre økonomi enn i rekordåret 2006. Mellom økonomane er det nokså stor semje om at rentene vil halde fram med å stige i 2007. Til gjengjeld blir arbeidsløysa - om mogleg - endå lågare, og lønningane vil stige. Også prisane vil stige, og på eitt eller anna tidspunkt - truleg ikkje i 2007 - vil lønnsveksten kunne føre til tap av arbeidsplassar- fordi norske bedrifter ikkje lenger er konkurransedyktige. Renteauken kan gjere krona sterkare, noko som igjen kan råke eksportindustrien - som vi er så avhengige av på våre kantar. * Ved inngangen til 2007 har nye røyster teke til orde for å bruke meir av nasjonens oljepengar. I siste nummeret av NHO-tidsskriftet Horisont tek fleire bidragsytarar til orde for ein ny gjennomgang av handlingsregelen, som avgrensar kor mykje oljepengar vi kan bruke. BI-professor Øystein Noreng meiner inntektene frå oljefondet i større grad bør nyttast til utdanning, forsking og infrastruktur (vegbygging, kommunikasjonsanlegg, kraftanlegg m.m.). Han får følgje av konsernøkonom Nils Terje Furunes i DnB Nor. Han meiner slik bruk av oljepengane innanlands vil kunne gi høgare avkasting og større tryggleik for framtidig inntekt og velferd - enn å investere pengane i utanlandske fond og aksjar. I samtale med avisa Klassekampen etterlyser Furunes ein ny måte å tenkje på. Han vil ha politikarane til å gjennomgå bruken av oljepengar frå grunnen av. Dette kan skape ein ny og spennande dimensjon til den politiske debatten i 2007. Kanskje blir det meir konkurranse mellom partia om å bruke litt meir oljepengar - og såleis tale Finansdepartementet midt imot. Dette er ei rolle som Frp har vore åleine om til no. * Korleis vi kan sikre det norske velferdssamfunnet vil såleis bli ein viktig diskusjon også i 2007. Men vi bør også kunne vidareføre diskusjonen om korleis vi - med all vår rikdom - menneske andre stader i verda som ikkje har like feitt. Her bør det vere snakk om direkte økonomisk hjelp, men også auka handel. Det at fattige nasjonar klarer å produsere varer og få høve til å selje dei - uhindra av tollmurar og proteksjonisme - vil kunne føre til eit betre liv for nye grupper menneske. Kanskje har ho rett - trendforskaren som spår at 2007 vil bli eit år i idealismens teikn: I eit intervju med Vårt Land ved årsskiftet rettar Gunn-Helen Øye merksemda mot aldersgruppa 18-24 år. dette er ei viktig aldersgruppe av fleire grunnar. For det første held vi gjerne fast ved dei verdiane vi har i denne alderen, seinare i livet. Dessutan tek eldre personar etter; 18-24-åringane legg premissane for framtida, forklarer Øye. det som kjenneteiknar denne aldersgruppa er i følgje forskaren at dei er opptekne av noko meir enn "meg". Dei er ikkje egoistar. eit stikkord er vennesamfunnet; andre stikkord er rettferdige varar og miljøvern. trendforskaren spår såleis eit større medvit rundt miljøspørsmål det komande året. Ho ser også for seg større interesse for frivillig arbeid. Måtte ho få rett; vi har bruk for begge delar. Godt nytt år!