I disse dager opplever vi noe som skremmer mange av oss. Vi opplever å være vitne til den største humanitære krisen i vår tid. Man må helt tilbake til da våre besteforeldre var unge for å finne en tilsvarende situasjon når det kommer til mennesker på flukt. Dette kombinert med høy arbeidsledighet og nedgang i økonomien gjør at saken for mange, vil fremstå som enda mer krevende for Norge å håndtere.

Det er lett å føle seg redd og hjelpeløs i en så alvorlig situasjon. Likevel er det viktig å holde hodet kaldt, men hjertet varmt. Det er viktig å ta en ekstra runde med seg selv, når alt er så kaotisk. Det er viktig å spørre seg selv; hvem er offeret i denne situasjonen?

Vi i ungdomspanelet skal ikke mene noe om metode eller antall. Det har vi hverken mandat til, eller et ønske om å gjøre. Likevel har vi et ansvar i denne saken, fordi vi er et medvirkningsorgan for ungdom i fylket.

Det er greit å være skeptisk til hvilke konsekvenser alt dette vil ha for velferdsstaten, for landet vårt og for fremtiden. Det er lov å være redd for det ukjente og for det man ikke kjenner til så godt. Det er greit å være kritisk til integreringen, og hvor god den faktisk viser seg å være. Det som derimot ikke er greit, er holdningene som vokser frem. Ekstremistiske holdninger som blir normaliserte gjennom konstant gjentakelse i kommentarfeltene på nettet. Ordene som ufarliggjør vold og grusomheter mot mennesker på flukt.

Det er her vårt ansvar i denne saken kommer frem. Denne saken er kanskje den viktigste og mest omtalte saken per dags dato. Det vekker engasjement, og nettopp derfor er det grunnleggende at man forholder seg saklig.

Vi må si nei til ekstremister som skader denne debatten og vise avsky for handlinger som fremmer vold. Det å sette fyr på asylmottak, skal vi ikke godta - heller ikke at folk feirer og jubler for handlingen.

Vi må korrigere feilaktig informasjon, og sørge for at den ikke blir misbrukt. Ord som «lykkejegere» og «pakk» hører ikke hjemme i en situasjon om mennesker på flukt.

Ungdomspanelet i Møre og Romsdal mener at vi bør hjelpe der vi kan, og bidra med det vi har mulighet til. Vi som representanter for ungdom i fylket er klare på hvordan den offentlige diskusjonen skal være. Vi godtar ikke at debatten blir forsøplet med skumle holdninger og usmakelige ord - det er saken altfor viktig til.

Hilsen ungdomspanelet i Møre og Romsdal