Har du noko på hjartet? Send dine debattinnlegg til redaksjon@vikebladet.no.
Bibelen, Guds ord?
Ser i laurdagsavisa at Ivar Mork studerer trendar i bibelforskning der ulike konklusjonar spriker i mange retningar. Forstår også at han slit med å førehalde seg til hovudbodskapen i Bibelen. Eg vil anbefale folk å sjå gjennom boka til Anne Margrete Saugstad: «Bibelen for hode og hjerte» utgitt på nytt i 2016 på Lunde Forlag. Ho er bibelskulelærar og har såleis eit anna utgangspunkt og ståsted for sitt studium av forskningstrendar, spørsmål, konklusjonar og mangel på slike, som har gjort seg gjeldande gjennom historia. Ho drøftar og ting som synest vanskelege i Bibelen.
Ein kan gjerne plukke Bibelen i «fillebitar». Det har vore prøvt til alle tider. Når Bibelen ikkje er til å stole på, ikkje er Guds Ord, er av kristne berre misforstått, nyttar det ikkje å argumentere med ord derifrå i slike høve, ikkje 2. Tim. 3.16 eller Johs. Evang. 7.17.
Det viser seg likevel at Gamaliel har fått rett når han åtvara myndigheiter mot å kjempe mot Gud om det var Han som stod bak apostelarbeidet. Apost.gj. 5. Mange har vore store i ord fram gjennom tidene, ikkje berre Voltaire, men utallige andre. Ved hjelp av Talsmannen, Den Heilage Ande, er kyrkja framleis levande, Israel består som folk, 80 % av bibelske profetiar er oppfylte i fylgje dei som fylgjer nøye med, dei resterande 20 % kjem etterkvart. Bibelen toler å bli forska på og samanhalden med arkeologiske og andre funn.
Men det er viktig å finne og sjå vegen, som er Jesus Kristus. Det er om Han Bibelen talar. Boka er unik og universell, viser oss det store perspektivet i tilværet. Utan kristen påverknad hadde samfunnet vore annleis, og endå meir prega av normløyse.
Eg har lyst til å takke alle som har stått opp for bibelkunnskap og -truskap i media. Ikkje minst Inge Grimstad, som ein av dei eldste. Har sett pris på det du har bidrege med. Det er mange pensjonistar som skriv. I vår tid med angrep på alle plan og på alle kantar, treng vi ein kristen motkultur, nokon som er villige til å stå fram og opp. Derfor oppmodar eg dykk som er yngre til å vise kvar de er, så de blir synlege i media og samlingar: Kall folket saman. Dei eldre står med dykk. Mange har spørsmål, og mange er usikre på livet sitt og tida vi lever i, ei tid prega av relativisme på kultur-, kunnskaps- og ikkje minst på religionsfronten.
Ingun D. Åsebø.
Bibelen, Guds ord? Hvorfor jeg mener det
Det som gjør at jeg tror på en overnaturlig inspirasjon av Skriften, er konsistenten i de kanoniserte Skriftene, som har mange hundre år mellom seg med forskjellig kultur. Om patriarkene som dannet grunnlaget for et folk og en stat i verden, som Messias kunne fødes inn i, Profetiene som går detaljert i oppfyllelse og en historie som har et spenn fra evighet til evighet og alt imellom av den kosmiske konflikten mellom Guds Rike og denne verdens rike, regjert av det Bibelen kaller: denne verdens fyrste.
Ved det store kirkemøtet i Nikea i år 325 ble det utformet en trosbekjennelse for å få fastslått at Jesus Kristus både var helt Gud og helt menneske, og den ble dermed et vern mot avvikende oppfatninger, men først i år 367 ble det vedtatt, at det som i dag utgjør Bibelen, skulle være kanon, dvs. autoritative skrifter for kristendommen.
En av de mange gnostiske bøkene som forelå samtidig, og som Mork nevner, var Tomas-evangeliet, som har et annet idémessige innhold enn de nytestamentlige evangeliene. Allerede i innledningen introduseres et tema som motsier evangeliene i Det nye testamentet: “Dette er de hemmelige ordene som den levende Jesus sa …” Utgangspunktet er at det finnes en skjult, hemmelighetsfull undervisning fra Jesus. Den rake motsetningen finner vi i Johannesevangeliet, hvor Jesus sier «Aldri har jeg talt i det skjulte…» (Joh 18,19). Vekten på slike hemmelige eller mystiske budskap er typisk for den åndelige strømningen i antikken som går under navnet gnostisismen og ble skrevet på midten av det andre århundre, og presenterer et annet syn på Gud, mennesket og verden. Frelse knyttes her opp til kunnskap og selvinnsikt, og oppdager at det guddommelige «finnes inne i meg selv». Dette er grunnen til at Tomas-evangeliet ikke ble med i Bibelen. Det skiller seg ut fra Jesus og disiplenes liv og lære, og representerer gnostisk tankegods.
Hva med Dødehavsrullene, gamle, jødiske håndskrifter, hvorav de fleste av dem er skrevet på hebraisk, noen av dem på arameisk og noen få på gresk. Mange av disse skriftrullene og fragmentene er over 2000 år gamle og skriver seg fra tiden før Jesu fødsel. I årene fra 1947 til 1956 ble det i nærheten av Qumran ved Dødehavet oppdaget til sammen elleve huler som inneholdt skriftruller, omkring 800 håndskrifter. Ca. en fjerdedel av disse håndskriftene, er avskrifter av den hebraiske bibeltekst. De andre håndskriftene er bl.a. apokryfene og psevdepigrafene. Forskjellige metoder for dokument-datering viser at rullene enten er avskrevet eller forfattet mellom 3. århundre e. Kr, og 1. århundre f. Kr.
Bibelens sagaer kan i ganske stor grad etterspores i arkeologien, verdens-historien og andre nasjoners samtidige skrifter.
Det profetiske er likevel det mest overbevisende. Hvem kjenner fremtiden og kan fortelle den i detalj? Alle Bibelens profetier i GT er oppfylt i NT og i verdenshistorien. Daniels bok 2 forteller Europas fremtid fra Babylon til EU som ikke kan forenes. Rikene som kom og gikk, har paralleller i Åpenbaringsboken som i symboler skildrer verdensrikenes karakter. Vår egen tid er skildret, og har klare profetier om det som kommer.
En annen detalj som viser inspirasjon, er medisinsk kunnskap i 4000 år gamle bøker (Mosebøkene), som ga klare forskrifter til det folket som gjorde seg nytte av dem, enten de forsto hvorfor eller ikke. De anbefalte menneskets meny, hvilke slags dyr, fugler og fisker det var trygt å spise, og hvilke som ikke var det, med synlige tegn på arten. I senere tid har vitenskapen kommet etter. Derfor forstår vi hvorfor. F.eks. 7 dagers karantene i inkubasjonstiden for å finne ut om man var smittet eller ikke. Her gis klare forskrifter på hvordan man kunne holde seg frisk ved god hygiene med flittig vask av hendene i rennende, rent vann. For oss er disse reglene selvsagte, men Vi har bare visst dette bare i ca. 200 år.
Dr. Ignaz Semmelweis fra Hamburg f.1.7.1818. merket seg den høye dødeligheten på fødeklinikken og observerte at legene gikk direkte fra likhuset til barselkvinnene for å forløse barn. Da han foreslo håndvask i rennende vann (etter Skriften) mellom hver pasient, fikk han sparken. Først da Louis Pasteur f.27.12.1822 oppdaget at sykdom spres gjennom bakterier, ble Semmelweis ide iverksatt.
Andre faktorer i Bibelen som gjør den troverdig i tillegg til konsistenten, idet skrift forklarer skrift og inneholder fragmenter av samme emner, er f.eks. Lukas kap. 24 der den oppstandne Messias, sett av mer enn 500 på en gang, her underviser to av sine disipler ut fra Mosebøkene og alle Skriftene om hva de sier om Ham, Hans liv, død og oppstandelse.
Bibelen vitner også for seg selv: Jesus holdt seg til Skriftens Autoritet i fristelsen, og i alt annet da profetenes Ord skulle bli oppfylt i Ham selv. Han var «Ordet som ble menneske og tok bolig iblant oss». (1. Joh.1:1 ff).
Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning. 2. Tim 3:15-16.
Og dessto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter. For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd. 2. Pet 1:19-21.
Min Konklusjon: Ja, mennesker skrev dem, men med overnaturlig inspirasjon og hukommelse ved Den Hellige Ånd.
Randi M. Sandberg.
Bibelen - Guds ord?
I laurdagsavisa i VV den 11. mars skriv Ivar Mork (IM) ein artikkel under overskrifta Bibelen Guds Ord?
Og han konkluderer slik: – Dei som søkjer Guds Ord må leite andre stader enn i Bibelen.
Eg vil utfordre deg til å dele denne kunnskapen med oss. Kvar skal vi leite?
Elles vil eg at du ryddar litt i påstandane dine når du konkluderer etter feilinformasjon. Begge deler kan ikkje vere rett Sjølvsagt kan ikkje feil bli rett! Spørsmålet er: Kvar ligg feilen? Hos Gud eller hos Matteus, Lukas eller hos Ivar Mork?
Her er dømet IM skreiv: Lukas fortel at etter omskjeringa av Jesus i Jerusalem, drog Josef og Maria attende til Nasaret. Matteus fortel at dei rømde til Egypt frå Betlehem. Begge deler kan ikkje vere rett. Sitat slutt.
La oss undersøkje kva som står skrive. Matteus 2.13: Då dei (vismennene) var farne, synte Herrens engel seg for Josef i ein draum og sa: «Stå opp, ta barnet og mora med deg og røm til Egypt! For Herodes kjem til å leite etter barnet og vil drepe det.»
På dette tidspunktet hadde Josef, Maria og Jesus vore over 40 dagar i dette området.
Då Jesus vart omskoren. var han IKKJE i tempelet i Jerusalem, som IM skriv. Det gjekk enno 33 dagar før dei bar fram offeret i tempelet etter den pålagde reinsingstida (3. Mosebok 12.1-8).
Kvar budde dei i mellomtida? Det er det ingen som veit. Kanskje Elisabet og Sakarja opna dørene for ein ny periode. Maria budde der i 3 månader av svangerskapet. Det les vi i Lukas 1. 39 og 56.
Sidan Matteus omtalar drapet på alle gutebarna under 2 år i Betlehem og omegn med desse orda: «Det høyrdest eit rop i Rama, gråt og høg klage; Rakel gret over borna sine og ansa ikkje trøystarord. For borte er dei», så kan byen familien flykta frå vere Rama eller Hebron like så mykje som Betlehem. Det står ikkje skrive.
Både Matteus og Lukas fortel at Josef med familien busette seg i Nasaret. Men det er berre Matteus som tidfester det sånn omtrent. Mt 2. 19-23.
Lukas skriv ikkje noko om flukta til Egypt. I denne samanhengen vil eg sitere evangelisten Johannes, som skriv i sine avsluttande ord: Det er mykje anna som Jesus har gjort. Skulle det skrivast opp, kvar ting for seg, trur eg ikkje heile verda kunne romme dei bøkene som då måtte skrivast.
Resten av stykket til IM er gammalt «oppgulp» som eg blei flaska opp med av mange forskjellige forelesarar, som i dei fleste tilfelle mangla bibelske belegg for påstandane sine.
Det finst ikkje noko betre bok sett utifrå eit litterært synspunkt enn Bibelen. Sett i gang og les frå bok til bok. Då får du auge på samanhengen. Filip møtte Nathanael og sa til han: Vi har funne han som Moses har skrive om i lova, og som profetane har skrive om: Det er Jesus frå Nasaret. Joh 1.45.
Ingebjørg Kesseboom.