Matavfall og kompost hopar seg opp. Eit forslag gjekk på at det skulle gravast ned i ein superkompost på Hareidseidet, men SSR set heldigvis planen på pause. Det er fornuftig å leite etter alternativ. Vi slit allereie nok med det som var grave ned i den første myra på Hareid, om ikkje vi skal starte å grave i enno ei myr. Kva vil framtidige generasjonar seie?

Industriområde på Eidet

Men Aurvoll og Furesund vil halde fram planane om Miljøpark Hareidseidet. Planen er å omregulere området frå dagens greinavfallsplass og nedover mot Nedre Rise – frå «landbruks- og friluftsområde» til «industriområde.»

Behovet for meir areal er prekært. Sjølv om SSR pausar no, veks dei ut av lokala sine i Saunesmarka. Entrepenørane har alltid behov for massedeponi. Å drive renovasjonsanlegg eller deponi går dårleg saman med detaljhandel og andre nærings- og kontorlokaler i Saunesmarka. Kråker og anna uty tek overhand i alt avfallet som hopar seg opp.

Vikingane i Jorvik

Då den oppveksande slekt i Bigset skulekorps var i York i fjor sommar undra dei unge musikantane seg over korleis ein så vakker og velregulert by kunne ha vore ein stinkande pøl av avfall. I middelalderen kunne stanken kjennest før ein såg murane, sa dei. No verkar det fjernt i den velregulerte byen med sine brusteinslagde gater, oppmura kanalar og velfriserte parkar.

Fortettinga i York greidde ikkje å ta unna avfallet som hopa seg opp. No tusen år etter aukar folketalet framleis – og sjølv om den vesle øya ikkje er med i EU lenger – er det grøne skiftet med dei. Slik som her på Hareidlandet. Forventningar om null CO2-utslepp vert følgt opp med stadig strengare varslar om høge CO2-avgifter på dieselen som bilane brukar til å samle avfallet, for så å køyre det avgarde til sentrale forbrennings- og energianlegg. Dette er ei utfordring for SSR som må betale avgift til anlegga dersom dei ikkje har sortert godt nok.

CO2-utslepp for å sleppe CO2-avgift

Vi har stått ved nokre vegskiljer sidan vikingane rota rundt i Jorvik. Mellom anna då vi kom på at vi kunne grave ned avfallet i Hareidsmyrane i staden for å tippe det på sjøen. Og den gongen hadde vi ikkje oppdrettsnæringa til å verne om miljøet i fjordane heller. Vi visste ikkje betre. Og ute av syne, ute av sinn – og no held vi altså fram med å grave ned. Står neste myr snart for tur?

I tillegg til dei om lag 30 dekara som er disponert på Eidet i dag, vil det totale arealet som er planlagt omregulert vere 210 dekar, eller 210 000 m2. I følgje Norsk institutt for naturforskning kan ein rekne 25 tonn sparte CO2-ekvivalentar per km2 myr. Ei levande kystlynghei ligg lågare, men i desse tider er det verken musikalsk eller logisk å bygge ned natur for så å erstatte det med eit industrianlegg for verken miljø eller for det som Aurvoll og Furesund kallar «reine masser.»

I eit CO2-rekneskap er det sjølvsagt galskap å grave opp myra og verneverdig kystlynghei. Eg vonar SSR finn andre alternativ for sin del. Om ein sparer CO2-avgift på diesel og CO2-avgift frå forbrenningsanlegget på det som fyl med av usortert plast – ja, så er jo poenget vekke dersom totalutsleppet kanskje vert større til slutt. Og – enn så lenge slepp kommunene å stå til ansvar for sitt CO2-rekneskap.

Sorteringsanlegg vs. kystlynghei

Kystlyngheia har eit rikt plante-, dyre- og fugleliv og er eit trua kulturlandskap langs heile kysten. Rett nok kunne miljøet ha godt av både kompostering, betre resirkulering og gjenbruk av massar, men det er ikkje ein miljøpark sett frå dyrelivet sin ståstad. Ja, utanom kråkene – dei ville nok kome flyttande frå Saunesmarka.

For kråkene vil dette kanskje framstå som ein park – like flott ein dei beste i York – men ikkje for nokon andre.

Vil den oppveksande slekt synest det er klokt å bygge ned 210 dekar naturområde og erstatte det med eit grovavfallsdeponi og kanskje eit framtidig kompostanlegg? La oss heller leite etter betre løysingar i eit større samarbeid med andre kommunar i regionen, bruke kunnskapen og opplæringa vi har fått om heimekompost og resirkulering, og ikkje minst sjå paradokset i at vi grev opp myra for å grave ned gravemasser og kanskje til og med anna avfall i framtida. Det er som å koste støvet under teppet. Ikkje la dette vegskiljet vere ei kjapp løysing som berre flyttar problema opp på Eidet og ute av syne. Dette vert berre starten på ei planlaus utbygging av eit industriområde som vi har sett nok døme på. Der er nok steinbrot på dispensasjon, midlertidige hallar og dårlege vegar og infrastruktur på øya.

Finn ei anna hole til grovavfallet

Aurvoll og Furesund har ei heilt anna skildring av massene i planen enn det som vert uttrykt i avisa. Dette er masser som ikkje kan nyttast andre stader, men kallast «reise masser i avisa.» Ein kjem ikkje vekk frå at dette vert eit industrianlegg og eit knuseverk. Oppi denne hola skal ein deponere masser frå andre utbyggingsprosjekt som ikkje er bra og let seg gjenvinne til andre formål. Det kan hende kommunen kan gje løyve til å grave ned slike masser, men der er ingen som har ressursar til å følge opp og passe på eit slikt deponianlegg. Ein må jo nemne at det i tillegg kan det vere aktuelt med eit knuseverk i ein slik periode, og før dette er stelt til att vil du ha eit sår i landskapet som vert godt synleg frå fjella og friluftsområda rundt. Avdempande tiltak i planforslaget er ein jordvoll, men ein kan jo ikkje legge skjul på at dette vil jo ein både sjå og høyre i fleire kilometer likevel. Eg er glad for at SSR uttalar i avisa at dei for sin del ønskjer ein grundig, ryddig og open prosess.

Epilog

Auka kunnskap har teke oss eit steg nærare det grøne skiftet her i SSR sitt nedslagsfelt. Alle ser no ein samanheng mellom å spare på stadig knappare ressursar gjennom resirkulering, sortering og effekten dette har på miljøet lokalt og globalt. Det heng saman med eit medvite forbruk og gjenbruk. Eit veldig viktig informasjonsarbeid har gjeve gode resultat. No skaper det reaksjonar når vi ser plast i havet eller tekstilar i naturen. Reiser ein til andre land og områder i Europa med same regelverket reagerer vi dersom dei stuar alt i same kontaineren.

Ei slik reguleringssak krev informasjon, kunnskap og engasjement. Det er ei varm potet. Aftenposten avlyste miljø som valkampsak etter ei meiningsmåling som peika på straum og helse(plattform) som topp valkampsaker. Men kanskje miljø vert valkampsak for første gang i historien her på øya? Skal tru korleis det vil gå?

Miljøparken kan jo skape fleire arbeidsplassar både i reinhandsverket og hjå entrepenøren – men kunne ein legge til rette for dette utan miljøinngrepet? I det vesle ein har snakka om saka i det politiske miljøet har haldninga til no vore at det er for lite areal på denne øya til at her skal vere nok eit steinbrot, eller knuseverk midt i åsyna på Eidet. Folk reagerer på at ein skal grave ut meir av kystlyngheia for deponi, eller å kompostere lokalt – i staden for å samle seg om meir effektive løysingar saman med Volda, Ørsta Renovasjon, ÅRIM og Romsdalen (RIR) til dømes. Det kan jo skape like mange arbeidsplassar dersom kommunene her ute går inn på eigarsida i eit moderne anlegg.

På dei overbefolka britiske øyane har dei no satsa massivt på bioanlegg og varmar husa på meir og meir miljøvenlege løysingar enn berre norsk gass i varmtvasstankane, radiatorane og på komfyrane.

Vi burde vere like opptekne av å passe det vesle arealet vi har att som britane er.

Med venleg helsing frå Kristian Fuglseth, Folkelista for Hareid kommune