I dag har jeg oppriktig vondt av Erna Solberg. I nære relasjoner er det forventet, og helt klart nødvendig, å ha tillit til hverandre. Hadde Solberg vært hvilken som helst privatperson så hadde vi ikke hatt noe med å ha meninger om hennes liv og håndtering av ektemannens enorme svik. Slik er det ikke når det er landets tidligere statsminister – som også ønsker å fylle statsministerstolen også i fremtiden.
Om Solberg har gjort tilstrekkelig for å sørge for å ha innsyn i sin manns disposisjoner får andre enn meg bedømme. Når man har en ektefelle som innretter seg på en slik måte at ektefellen ikke skal få grunnlag til å tro at det begås et tillitsbrudd, og som bevisst bedrar og sviker, så er det nesten umulig for den som blir sveket å avsløre sviket uten at man er konstant kontrollerende.
Sviket Solberg har blitt utsatt for viser hvor sårbart tillitssamfunnet vårt er, og det beviser at Rødt har helt rett i at det bør være totalforbud mot å eie aksjer for regjeringsmedlemmer og deres ektefeller/partnere.
Så kan man stille store spørsmål rundt Solberg sin håndtering når hun ble klar over ektemannens bedrag, og hennes bevisste tilbakeholden av informasjonen til etter kommune- og fylkestingsvalget, og i hvilken grad dette påvirket valgresultatet. Etter mitt syn er det svært lite tillitsvekkende at hun ikke lot velgerne bli kjent med dette, og på den måten overlate det til folket å avgjøre om de har tillitt til Solberg og Høyre sin tilrettelegging for at et slikt svik kunne skje. For det ansvaret må Høyre og de andre partiene som ikke har villet legge til rette for tilstrekkelig kontroll ta.
Jeg håper de siste månedenes mange avsløringer rundt både statsrådenes og deres ektefeller sine tillitsbrudd fører til at stortingsflertallet støtter Rødt sine mange forslag om både åpenhet og innsyn.
Før disse avsløringene hadde folk flest knapt rukket å ta inn over seg at mange stortingsrepresentanter har innordnet seg slik at de, lovlig og ulovlig, har tiltusket seg mest mulig og misbrukt ordninger. Ordninger som var der for å sørge for at uansett bosted og privatøkonomi så skal man kunne bli valgt til stortingsrepresentant, og kunne utøve sin rolle som folkevalgt. Dette er særdeles alvorlig, og gjør noe med folk sin tillit. Det oppfattes også av mange som en trussel mot landets styresett.
37,5 % av velgerne valgte å ikke stemme ved årets valg, og 31 583 stemte blankt. Dette er skremmende store tall, og burde få alle politisk aktive til å gå i seg selv og se på hva man kan gjøre for å sørge for at landets innbyggere kan ha tillit til våre folkevalgte, og deres nærmeste, ikke misbruker tilliten til egen vinning. Jeg håper at det nå kan bli tverrpolitisk enighet om dette, og at alle nødvendige tiltak og justeringer av lovverk kommer hurtig på plass.