– Vi har berre eit 50 liters bryggeanlegg no, men har sett fire brygg, slik at vi har totalt 200 liter til premieredagen. Det blir eit eksklusivt fyrste brygg, for å seie det slik, seier Vegard Dimmen og Øyvind Havåg.

Duoen har brygga saman før, og Vegard er kjend blant ølkjennarar her lokalt for å ha drive Indre Dimna Nanobryggeri sidan romjula 2011. Øyvind byrja i 2009, men budde i Stavanger då han fyrst starta.

– Vi har gjort mykje feil, men også mykje rett. Det er det som er med ølbrygging, ein blir ikkje god til det før ein har gjort det nokre gonger, seier dei.

– Tilbake i 2009 var det ikkje så mykje litteratur på dette med ølbrygging, og utstyr var det endå verre med. Men dei siste åra har det eksplodert. No er det mange som bryggar eige øl, seier Øyvind Havåg.

Tysk øl som fyrste brygg

Som det fyrste brygget i samarbeid med Folk Spiseri ønskte Vegard og Øyvind å brygge øltypen kölsch, eit tysk øl som er noko av det nærmaste ein kjem ein pilsner.

– Den er nok ikkje heilt typeriktig, vi har mellom anna hatt litt meir humle i den slik at ein får ein litt meir fruktig smak. Men dette med øltypar har nok endra seg mykje med åra. For tradisjonelt sett måtte jo ein som brygga «kölsch» kunne sjå Kölnerdomen i Köln for å få lov til å kalle ølet for det, seier Øyvind smilande.

– Vi ville brygge eit øl som er lettdrikkeleg, som smakar fruktig og godt. Eit konsumøl kan du seie, seier Vegard.

Mykje arbeid

Å lage fire brygg betyr mykje arbeid, fortel dei to.

– Ein gjer jo prosessen fire gonger, men det er klart, etter kvart sit det litt meir i fingrane, og ein blir meir effektiv. Men eit brygg av denne typen tek rundt 6–7 timar å gjennomføre, før gjæringsprosessen. Men den er det heldigvis gjæra sjølv som tek seg av, for det tek gjerne nokre veker. Til større brygg til lengre tid tek det som regel å gjennomføre bryggeprosessen, seier Vegard Dimmen og Øyvind Havåg.

Som fortel at det i prinsippet er mange av dei same elementa ein finn i småskalabrygging som ein gjer hos større bryggeri.

Anlegget er Øyvind, som til dagleg jobbar som tømrar, sitt private.

– Det er tre storkjøkkengryter som eg har modifisert og bygd om med delar frå USA og liggeunderlag på utsida som isolasjon. Det fungerer heilt fint som eit minibryggeanlegg, fortel han.

Med framveksten av mindre ølbryggeanlegg blant folket har det også vakse fram mange forum kring ølbrygging.

– Vi ser at ølbrygging blir vanskeleggjort for mykje, når det eigentleg er ganske enkelt. Det viktigaste er å ha god kontroll på gjæringstemperaturen. Det er det viktigaste med å lage øl. Vi lagar eigentleg berre vørteren vi, så tek gjæra seg av resten, seier Øyvind med eit smil.

Gler seg til premieren

Ingrid Margrethe Ulstein, som eig og driv Folk Spiseri saman med Thor Erik Andersen, er godt nøgd med å ha to dyktige ølbryggarar med på laget. Då sistnemnde gifta seg nyleg, blei øla testa ut i selskapet, og var ein stor suksess blant bryllaupsgjestane.

– Vi får ei lys og fin øl til Trebaatfestivalen går av stabelen i Ulsteinvik, og det er vi godt nøgde med. Vi ønskjer å nå ut til flest mogleg med godt heimebrygg, og dette er rette karane til å hjelpe oss med det.

Om alt går etter planen, vil Folk Spiseri selje eige brygg frå Skafferiet om rundt to års tid.

Gjæring: Underteikna fekk ta ein liten kik ned i eitt av kara, og ein ser tydeleg at gjæringsprosessen er godt i gong. Foto: Ole-Ottar Høgstavoll